JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Skjebneår for OL-anleggene

2012 blir et avgjørende år for framtiden til de olympiske anleggene i Lillehammer og omegn. Snart er etterbruksfondet tomt.

jon.wiik@anb.no

Fondet, som ble opprettet etter de vellykkede vinterlekene i 1994, skulle vare i 20 år. Staten bidro med vel 400 millioner kroner til videre drift av OL-anleggene. Nå, drøyt to år før fondet blir oppløst, er det rundt 25 millioner igjen.

– Les også: Fornuftig å satse på ungdoms-OL

– Det er på høy tid å planlegge for de neste 20 årene, og mer enn det. Det begynner å haste med en avklaring om spørsmålene rundt drift og investeringer i årene framover. Innen 1. januar 2013 må en løsning for erstatning av etterbruksfondet være på plass. Det betyr at 2012 må brukes godt, sier daglig leder for Lillehammer Olympiapark AS, Erik Ulateig, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Selskapet er kommunalt, og har ansvaret for driften av fem anlegg på vegne av eieren Lillehammer kommune: Håkons Hall, de to hoppbakkene, fristilanlegget og ski- og skiskytterstadion, samt bob- og akebanen ved Hunderfossen, 15 kilometer nord for byen. Disse fem anleggene ble i sin tid tildelt 146 millioner kroner til etterbruk.

Alpinanleggene i Hafjell og Kvitfjell, samt ishallene i Gjøvik og Hamar, er skilt ut i egne kommersielle og kommunale selskap.

– Les også: Lillehammer får v-cupåpning

Allerede i mai 2010 leverte ledelsen for Olympiaparken forslag til ny drifts- og investeringsplan til Lillehammer kommune. Den politiske behandlingen har så smått begynt, både der og i Oppland fylkeskommune, og vil skyte fart utover i 2012.

– Først må vi bli enige lokalt, og vise vilje til å ta ansvar. Deretter ligger det i kortene at idretten og Staten må utfordres til å være med på å sikre videre drift. For med så store og krevende anlegg det her er snakk om, er det urimelig å forvente at Lillehammer skal drifte dem på egen hånd, sier ordfører Espen Granberg Johnsen til ANB.

Han mener en tredeling mellom kommune, fylke og stat bør være et grunnprinsipp når ansvaret for den videre driften skal fordeles. Det er også i tråd med anbefalingene fra Olympiaparken.

Ber Staten overta bobbanen

– For meg virker det som en fornuftig løsning at Staten overtar både eierskap og drift av bob- og akebanen, et helt spesielt anlegg og den eneste i sitt slag i nord-Europa. Til gjengjeld kan kommunen og fylkeskommunen ta ansvaret for de fire øvrige anleggene, fortsetter Lillehammer-ordføreren.

Begge deler gjenstår det å oppnå enighet om. Fylkesutvalget i Oppland har foreløpig stilt seg avventende til Olympiaparkens anbefaling om at fylkeskommunen trer inn på eiersiden ved siden av Lillehammer kommune, noe som også støttes av byens ordfører. Signalet fra fylket er at man først vil ha avklart statens og idrettens engasjement i saken.

Høyt ambisjonsnivå

Men uansett hva løsningen blir, har ledelsen for Olympiaparken lagt lista: Anleggene skal også i årene som kommer holde en standard som til enhver tid gjør at man kan søke om verdenscup eller internasjonale mesterskap.

– Det er en grunntanke som står fast, og som dessuten rimer bra med vår visjon om å være Europas mest komplette vintersportsregion, understreker ordfører Espen Granberg Johnsen. (ANB)

Annonse
Annonse