May Berg

may.berg@lomedia.no

Trond Kivijervi jobber ei uke inne og ei uke ute. Når han går med post på Tøyen den ene uka, er arbeidsdagen på 5,5 timer. Den andre uka jobber han inne på Østlandsterminalen. Da begynner han klokka seks og slutter klokka tre. Han er en utgave av den nye postarbeideren.

Skal det bli mange nok heltidsarbeidsplasser, vil dette være en nødvendig løsning for noen, mener Postkom.

Vi møter Trond på Østlandsterminalen på formiddagen. Han er nettopp ferdig med å hekke dagens post i to bølger.

Resten av dagen skal han være på avdelingen for returpost.

For lange «turer»

– De ni timene inne kan bli litt lange. Det er likevel bedre enn bare å gå ute hele arbeidsdagen. Jeg har prøvd, men turene blir rett og slett for lange.

For landpostbud kan det nok gå, men ikke i bystrøk, sier Trond.

– Og når ikke Trond klarer det, skjønner jeg ikke hvem som skulle klare det, innskyter tillitsvalgt Tove Rundtom.

Ikke nok med at Kivijervi går med posten hele året; når ferien kommer, går han turmarsjer omkring i Europa.

«Stjeler» arbeid

Det blir verre og verre å fylle arbeidsdagen for postbudene. Dels skyldes det volumfall, dels at maskinene «stjeler» arbeidsoppgavene deres.

Jo mer maskinene finsorterer posten, jo mindre innearbeid for budene.

I Nederland vil det ikke være igjen heltids postbud om to år. Utviklingen går i samme retning i flere europeiske land.

I Norge kjemper Postkom med nebb og klør for å beholde heltidsjobbene.

Da Østlandsterminalen åpnet i 2010, hadde Posten og Postkom etter flere års forhandlinger undertegnet en avtale som sikret heltidsjobb for de 700 budene som skulle samles innenfor terminalens fire vegger.

Postarbeideren var unnfanget, et ektefødt barn av Postkom.

To år senere er Østlandsterminalen fortsatt et forsøkslaboratorium. Så langt er det ca 40 postbud som jobber på tvers og har litt arbeid i produksjon.

Denne måten å jobbe på prøves ut også utenfor terminalen.

To bølger på reol, samling av inneoppgaver og veksling mellom lange og korte vakter brukes også i Asker og Bærum, Romerike, Follo og i Østfold.

De fleste av regionens 1300 bud har fått endret sin hverdag betydelig de siste årene.

Motstand blant budene

Tove Rundtom forteller at integrasjon møter ganske mye motstand blant budene.

– Budene vil helst at jobben deres skal være slik den alltid har vært. De ser ikke at det blir mindre og mindre post i reolen, fordi endringen skjer gradvis. Vi har problemer med å få folk til å forstå framtidsbildene vi viser dem. De vil gjerne tilbake til det som var. Men den veien er nok stengt, sier Rundtom.

Det er først og fremst arbeidstiden som skaper motstand, men ifølge Rundtom er det vanskelig å selge inn et budskap om at endringer, som oppfattes til det verre, er nødvendig.

Hun forteller at en del bud i Oslo foretrekker å gå med post sju timer hver dag framfor å flytte til Østlandsterminalen og jobbe på tvers.

– Gudene må vite hvordan det går med dem til vinteren, og det er ikke oppnådd noen enighet om dette i drøftinger, sier Rundtom.

Jobbing på tvers er under utprøving også andre steder enn på Østlandsterminalen. Noen bud jobber med pakkesortering på Postens Godssenter før de går ruta si.

Et par postkontor har etter initiativ fra de ansatte begynt å gå med post i nærområdet i dødperioden midt på dagen for å slippe deltid.

Nei til kveldsarbeid

Tove Rundtom ser for seg ulike mulige jobbsammensetninger – pakkeproduksjon på morgenen og postbud på dagtid, eller postbud på dagtid og hjemkjøring av pakker på kvelden.

Det siste har man prøvd å lansere i Oslo, men ingen har meldt seg. Kveldsarbeid er upopulært blant budene. Det samme gjelder grytidlig oppmøte i produksjon.

– Egentlig tror jeg nesten alle arbeidsprosesser vi har egner seg for å jobbe på tvers. Men det er vanskelig å få folk til å jobbe på denne måten. Kanskje omstillingen må skje gjennom rekrutteringen av nye ansatte, sier Rundtom.

– Vi har støtte hos ledere høyere opp i systemet for denne måten å jobbe på. De ser at stor deltidsandel kan medføre høy turnover, lav yrkesstolthet og dårligere kvalitet. I det lavere ledersjiktet, de som «måles på krona», er det flere som vil ha en større andel av arbeidsstokken på deltid, sier Rundtom.

Det skyldes nok mest at det er komplisert å velge på tvers-løsninger. De krever mye både av ledere og systemer.

Prøving og feiling

Divisjonstillitsvalgt Paul Gamlemshaug medgir at det har tatt tid å komme i gang med jobbing på tvers, og ikke alt man har forsøkt hittil har vært like vellykket.

– Det blir litt prøving og feiling. Men det er nå vi må gjøre endringene for å beholde heltidsjobbene, ellers taper vi, som resten av Europa. Hvis deltidsandelen først får øke, så tror jeg ikke det blir mulig å få ledelsen med på en mer kompleks måte å jobbe på senere. Vi må ha på plass løsninger i hele landet senest om to-tre år, sier Gamlemshaug.

Postkom vil ha varierte og helsefremmende arbeidsplasser. Det har vært motivasjonen for å gå imot at budene skal jobbe ute hele arbeidsdagen.

Nå er ikke Gamlemshaug lenger like kategorisk.

– Jeg tror vi har overvurdert faren for å gjøre jobben så ensidig at folk blir syke av det. Vi vet at det er mulig for et landpostbud å ha full arbeidsdag ute. Hvis opplegget er skikkelig tror jeg også dette kan tilpasses i mer tettbygde strøk, men neppe i bykjernene og «bomaskinene», sier Gamlemshaug.

Maskinene kommer

Foreløpig er det postbud i byene som har blitt mest rammet av mekaniseringen.

Gamlemshaug sier det bare er et tidsspørsmål før man har maskiner som sorterer også på områdeadresser og navn på person, og som også håndterer omadressering.

– Da kommer posten ferdig lagt også til landpostbud. Og denne teknologien kommer kanskje allerede neste år, sier Gamlemshaug.

Trond Kivijervi har vent seg til en ny måte å jobbe på. Og hva med kollegene?

– Noen trives veldig godt, sier Trond.

– Og andre leser stillingsannonser, legger Tove til.

– Har du tro på at det lar seg gjøre å opprettholde heltidsstillingene i Posten?

– De nærmeste fire årene, kanskje, så spørs det. Når man ser på hva som skjer rundt i Europa, er det ikke grunn til å være optimistisk. Men jeg håper ikke andelen deltidsansatte blir for stor. Det går ut over kvaliteten, sier Kivijervi.