Friluftslivet får bedre kår
Ny friluftslov utvider allemannsretten og gjør det lettere for folk å bruke naturområder.
Flere endringer i friluftsloven trådte i kraft 1. januar i år, og skal gjøre det lettere for nordmenn å ferdes i skog og mark.
Endringene i friluftsloven utvider allemannsretten, blant annet ved at skogplantefelt nå har gått over fra å være innmark til å bli utmark.
– Lovendringene er et positivt signal om at våre politikere ønsker å satse på friluftsliv, sier seniorrådgiver Arild Sørensen ved friluftslivsseksjonen i Direktoratet for naturforvaltning (DN) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Friluftsloven regulerer forholdet mellom grunneiere og allmennheten, og allemannsretten utgjør en sentral del av loven.
– Les også: Plen og bro må fjernes
De nye lovendringene gjør det blant annet mulig å plukke bær i skogplantefelt. Tidligere har skogplantefelt bare vært tillatt å ferdes i etter at plantene har nådd knehøyde. Nå kan man oppholde seg i disse områdene hele året.
– En viktig årsak til denne endringen er at disse arealene er ofte gode bærområder for blåbær og tyttebær, og for mange nordmenn er innhøsting en viktig fritidsaktivitet, påpeker Sørensen.
En annen lovendring gjør det mulig å sykle, ri og utøve liknende aktiviteter på vei og opparbeide sti i innmark når veien eller stien fører ut i utmarka. Slik kan det bedrives friluftsliv der landbrukslandskap danner en buffer mellom offentlig veinett og utmarksområdet.
– Les også: Ulovlig Nordkapp-avgift
Friluftsloven fra 1957 har mer eller mindre stått uendret siden den gang, og at allemannsretten nå utvides får flere til å juble.
– Den viktigste endringen i den nye friluftsloven er at det vil bli lettere for folk flest å komme seg ut i nærområdene sine, sier fagleder for naturmangfold i Naturvernforbundet, Arnodd Håpnes.
Håpnes synes lovendringene er veldig positive, og mener det vil gi mer friluftsliv og naturglede blant folk, noe som igjen vil skape holdninger som i framtida vil være verdifulle i et naturvernperspektiv.
– Når vi bruker naturen og lærer om planter og dyr og deres leveområder, vil vi også ta mer hensyn til den – og videre ønske å bevare den fantastiske naturen vi har i framtida. Dessuten har friluftsliv stor verdi for menneskers helse og rekreasjon, legger han til.
Engstelig for sikkerheten
Men selv om friluftsloven utvilsomt kommer allmennheten til gode, skaper lovendringene bekymring hos noen av grunneierne.
– Vi er veldig stolte av allemannsretten og vil at alle friluftsfolk skal føle seg velkomne, men skogeierforbundet er veldig opptatt av at regler for aktsom ferdsel må følges. Da tenker vi spesielt på ferdsel i plantefelt og sikkerhetsrisikoen rundt at mennesker oppholder seg i områder der skog- og landbruksmaskiner kjører, sier utmarksrådgiver Vidar Holthe i Norges Skogeierforbund.
Miljøverndepartementet har bebudet en forskrift som nærmere definerer god ferdselskultur, da særlig i forhold til ferdsel i skogplantefelt og ferdsel på vei og opparbeidet sti gjennom innmark som fører til utmark. (ANB)
Formålet med friluftsloven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel og opphold i naturen.
Allemannsretten utgjør en sentral del av loven.
Friluftsloven definerer innmark og utmark og regulerer forholdet mellom grunneier og allmennheten, inkludert ferdsel på innmark og i utmark.
Loven skal fremme og bevare muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet.
Lovendringer i friluftsloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2011. Endringene trådte i kraft 1. januar i år.
Noen av endringene gjør at du nå har lov til å sykle og ri på vei og opparbeidet sti over innmark dersom stien fører til utmarka. I tillegg er det tillatt å plukke bær i hogstfelt, fordi plantefelt går fra å være innmark til å bli utmark. (Kilde: Direktoratet for naturforvaltning) (ANB)
Allemannsretten utgjør en sentral del av loven.
Friluftsloven definerer innmark og utmark og regulerer forholdet mellom grunneier og allmennheten, inkludert ferdsel på innmark og i utmark.
Loven skal fremme og bevare muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet.
Lovendringer i friluftsloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2011. Endringene trådte i kraft 1. januar i år.
Noen av endringene gjør at du nå har lov til å sykle og ri på vei og opparbeidet sti over innmark dersom stien fører til utmarka. I tillegg er det tillatt å plukke bær i hogstfelt, fordi plantefelt går fra å være innmark til å bli utmark. (Kilde: Direktoratet for naturforvaltning) (ANB)
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Kathrine Geard