MARI VALEN HØIHJELLE

Flere endringer i friluftsloven trådte i kraft 1. januar i år, og skal gjøre det lettere for nordmenn å ferdes i skog og mark.

Endringene i friluftsloven utvider allemannsretten, blant annet ved at skogplantefelt nå har gått over fra å være innmark til å bli utmark.

– Lovendringene er et positivt signal om at våre politikere ønsker å satse på friluftsliv, sier seniorrådgiver Arild Sørensen ved friluftslivsseksjonen i Direktoratet for naturforvaltning (DN) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Friluftsloven regulerer forholdet mellom grunneiere og allmennheten, og allemannsretten utgjør en sentral del av loven.

– Les også: Plen og bro må fjernes

De nye lovendringene gjør det blant annet mulig å plukke bær i skogplantefelt. Tidligere har skogplantefelt bare vært tillatt å ferdes i etter at plantene har nådd knehøyde. Nå kan man oppholde seg i disse områdene hele året.

– En viktig årsak til denne endringen er at disse arealene er ofte gode bærområder for blåbær og tyttebær, og for mange nordmenn er innhøsting en viktig fritidsaktivitet, påpeker Sørensen.

En annen lovendring gjør det mulig å sykle, ri og utøve liknende aktiviteter på vei og opparbeide sti i innmark når veien eller stien fører ut i utmarka. Slik kan det bedrives friluftsliv der landbrukslandskap danner en buffer mellom offentlig veinett og utmarksområdet.

– Les også: Ulovlig Nordkapp-avgift

Friluftsloven fra 1957 har mer eller mindre stått uendret siden den gang, og at allemannsretten nå utvides får flere til å juble.

– Den viktigste endringen i den nye friluftsloven er at det vil bli lettere for folk flest å komme seg ut i nærområdene sine, sier fagleder for naturmangfold i Naturvernforbundet, Arnodd Håpnes.

Håpnes synes lovendringene er veldig positive, og mener det vil gi mer friluftsliv og naturglede blant folk, noe som igjen vil skape holdninger som i framtida vil være verdifulle i et naturvernperspektiv.

– Når vi bruker naturen og lærer om planter og dyr og deres leveområder, vil vi også ta mer hensyn til den – og videre ønske å bevare den fantastiske naturen vi har i framtida. Dessuten har friluftsliv stor verdi for menneskers helse og rekreasjon, legger han til.

Engstelig for sikkerheten

Men selv om friluftsloven utvilsomt kommer allmennheten til gode, skaper lovendringene bekymring hos noen av grunneierne.

– Vi er veldig stolte av allemannsretten og vil at alle friluftsfolk skal føle seg velkomne, men skogeierforbundet er veldig opptatt av at regler for aktsom ferdsel må følges. Da tenker vi spesielt på ferdsel i plantefelt og sikkerhetsrisikoen rundt at mennesker oppholder seg i områder der skog- og landbruksmaskiner kjører, sier utmarksrådgiver Vidar Holthe i Norges Skogeierforbund.

Miljøverndepartementet har bebudet en forskrift som nærmere definerer god ferdselskultur, da særlig i forhold til ferdsel i skogplantefelt og ferdsel på vei og opparbeidet sti gjennom innmark som fører til utmark. (ANB)

Formålet med friluftsloven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel og opphold i naturen.