JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Friluftslivet får bedre kår

Ny friluftslov utvider allemannsretten og gjør det lettere for folk å bruke naturområder.


05.01.2012
21:20
16.12.2013 18:01

Flere endringer i friluftsloven trådte i kraft 1. januar i år, og skal gjøre det lettere for nordmenn å ferdes i skog og mark.

Endringene i friluftsloven utvider allemannsretten, blant annet ved at skogplantefelt nå har gått over fra å være innmark til å bli utmark.

– Lovendringene er et positivt signal om at våre politikere ønsker å satse på friluftsliv, sier seniorrådgiver Arild Sørensen ved friluftslivsseksjonen i Direktoratet for naturforvaltning (DN) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Friluftsloven regulerer forholdet mellom grunneiere og allmennheten, og allemannsretten utgjør en sentral del av loven.

– Les også: Plen og bro må fjernes

De nye lovendringene gjør det blant annet mulig å plukke bær i skogplantefelt. Tidligere har skogplantefelt bare vært tillatt å ferdes i etter at plantene har nådd knehøyde. Nå kan man oppholde seg i disse områdene hele året.

– En viktig årsak til denne endringen er at disse arealene er ofte gode bærområder for blåbær og tyttebær, og for mange nordmenn er innhøsting en viktig fritidsaktivitet, påpeker Sørensen.

En annen lovendring gjør det mulig å sykle, ri og utøve liknende aktiviteter på vei og opparbeide sti i innmark når veien eller stien fører ut i utmarka. Slik kan det bedrives friluftsliv der landbrukslandskap danner en buffer mellom offentlig veinett og utmarksområdet.

– Les også: Ulovlig Nordkapp-avgift

Friluftsloven fra 1957 har mer eller mindre stått uendret siden den gang, og at allemannsretten nå utvides får flere til å juble.

– Den viktigste endringen i den nye friluftsloven er at det vil bli lettere for folk flest å komme seg ut i nærområdene sine, sier fagleder for naturmangfold i Naturvernforbundet, Arnodd Håpnes.

Håpnes synes lovendringene er veldig positive, og mener det vil gi mer friluftsliv og naturglede blant folk, noe som igjen vil skape holdninger som i framtida vil være verdifulle i et naturvernperspektiv.

– Når vi bruker naturen og lærer om planter og dyr og deres leveområder, vil vi også ta mer hensyn til den – og videre ønske å bevare den fantastiske naturen vi har i framtida. Dessuten har friluftsliv stor verdi for menneskers helse og rekreasjon, legger han til.

Engstelig for sikkerheten

Men selv om friluftsloven utvilsomt kommer allmennheten til gode, skaper lovendringene bekymring hos noen av grunneierne.

– Vi er veldig stolte av allemannsretten og vil at alle friluftsfolk skal føle seg velkomne, men skogeierforbundet er veldig opptatt av at regler for aktsom ferdsel må følges. Da tenker vi spesielt på ferdsel i plantefelt og sikkerhetsrisikoen rundt at mennesker oppholder seg i områder der skog- og landbruksmaskiner kjører, sier utmarksrådgiver Vidar Holthe i Norges Skogeierforbund.

Miljøverndepartementet har bebudet en forskrift som nærmere definerer god ferdselskultur, da særlig i forhold til ferdsel i skogplantefelt og ferdsel på vei og opparbeidet sti gjennom innmark som fører til utmark. (ANB)

Formålet med friluftsloven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel og opphold i naturen.

Allemannsretten utgjør en sentral del av loven.

Friluftsloven definerer innmark og utmark og regulerer forholdet mellom grunneier og allmennheten, inkludert ferdsel på innmark og i utmark.

Loven skal fremme og bevare muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet.

Lovendringer i friluftsloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2011. Endringene trådte i kraft 1. januar i år.

Noen av endringene gjør at du nå har lov til å sykle og ri på vei og opparbeidet sti over innmark dersom stien fører til utmarka. I tillegg er det tillatt å plukke bær i hogstfelt, fordi plantefelt går fra å være innmark til å bli utmark. (Kilde: Direktoratet for naturforvaltning) (ANB)

05.01.2012
21:20
16.12.2013 18:01

Allemannsretten utgjør en sentral del av loven.

Friluftsloven definerer innmark og utmark og regulerer forholdet mellom grunneier og allmennheten, inkludert ferdsel på innmark og i utmark.

Loven skal fremme og bevare muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet.

Lovendringer i friluftsloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2011. Endringene trådte i kraft 1. januar i år.

Noen av endringene gjør at du nå har lov til å sykle og ri på vei og opparbeidet sti over innmark dersom stien fører til utmarka. I tillegg er det tillatt å plukke bær i hogstfelt, fordi plantefelt går fra å være innmark til å bli utmark. (Kilde: Direktoratet for naturforvaltning) (ANB)




Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Sissel M. Rasmussen

Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

Eirik Dahl Viggen

Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje


Flere saker