Det var sentralbordet i regjeringsbygningen R4, som ble hardt rammet av eksplosjonen 22. juli, som mottok telefonhenvendelsen i mars i fjor.

Ifølge etterforskningsmateriale som NRK har fått tilgang til, skjelte innringeren ut regjeringen og statsminister Jens Stoltenberg. Gro Harlem Brundtland ble også omtalt på en negativ måte. Personen snakket om et manifest og om å skyte AUF-medlemmer. Personen som ringte, var en mann som snakket rolig på pen østlandsdialekt. Men ettersom samtalen ikke ble vurdert som en konkret trussel, ble truslene aldri anmeldt.

Knut Arild Hareide (KrF), som leder Stortingets 22. juli-komité, mener politiet burde blitt varslet og at rutinene for varsling er for dårlige.

– Terrortrusler mot enkeltpersoner må gå videre til politiet. Politiet, og særlig PST, har et ansvar for dette og når de får inn den type informasjon kan det bli en viktig brikke i et større puslespill, sier Hareide til TV 2.

– Les også: Ba om medlemslister

Politiet ble informert om samtalen først etter terrorangrepene. Breiviks forsvarere forventer at politiet prioriterer å få avklart om innringeren var Breivik.

– Vi har bedt politiet om å oversende oss lydbåndet, og når vi får det skal vi se nærmere på saken, sier Lippestad til NTB. Han sier forsvarerne har snakket med Breivik om telefonsamtalen, men han vil ikke si hva Breivik selv har sagt om den.

– Denne innringingen er like viktig for saken uansett om det er Breivik som har ringt inn eller ikke. Om det er en annen som har ringt inn, er det altså en som har kjent til planene, og det er like viktig å få greie på som om det var Breivik selv som ringte, sier Lippestad til NRK.

Selv om det skal eksistere opptak av telefonsamtalene til og fra sentralbordet i 2011, er disse ennå ikke utlevert til politiet.

Notert på lapp

Kvinnen som tok imot telefonen på sentralbordet, har vært inne til avhør hos politiet.

– Det var en samtale som ble oppfattet som ubehagelig og uvanlig, sier avdelingsdirektør Eva Måge Brown i Departementenes servicesenter.

Ifølge NRK kommer det fram i politiets etterforskningsmateriale at trusselen ble skrevet ned på en lapp. Det ble også notert navn på innringer, telefonnummer og dato for samtalen. Den ansatte som mottok samtalen, opplyser at hun var vant til merkelige telefoner, men at denne var så spesiell at hun valgte å varsle sin sjef.

Brown sier til NRK at samtalen ikke ble vurdert som en konkret trussel. Dermed ble aldri politiet varslet om samtalen. Om innringeren var Anders Behring Breivik, kan Brown ikke uttale seg om. Lappen med informasjon om samtalen ble liggende i ei hylle i R4, og er ikke funnet.

Lavere terskel

Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) mener rutinene ble fulgt i den aktuelle saken, men synes det er vanskelig å slå fast at vurderingen var riktig, ettersom hun ikke har hørt samtalen. Likevel åpner hun for at terskelen for hvilke trusler som rapporteres, senkes.

– Jeg tror det er nødvendig at vi nå får en enda lavere terskel for når vi sender saker videre til politiet, sier Aasrud til NRK.

22. juli-kommisjonen er svært interessert i opplysningene om telefontrusselen.

– En av våre tre hovedoppgaver er jo å vurdere myndighetenes og samfunnets evner til å avdekke terrorplaner, og gi gode anbefalinger for framtiden, sier kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv.

Politiets sikkerhetstjeneste kan ikke kommentere om de var kjent med samtalen. Fredag ble det også kjent at Breivik sommeren 2010 ringte til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og ba om å få ungdomspartienes medlemslister. (ANB-NTB)