Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

Det viser en studie av Arnfinn H. Midtbøen fra Institutt for samfunnsforskning og Jon Rogstad ved Fafo. De har sendt ut 1.800 fiktive jobbsøknader. Søknadene har helt likt språk, utdannelse og arbeidserfaring. Det som skiller de parvise søknadene er navn som signaliserer at en har minoritetsbakgrunn og en majoritetsbakgrunn.

Og resultatet, som ble lagt fram hos likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) tirsdag, viser at sannsynligheten for å bli innkalt til jobbintervju reduseres med omkring 25 prosent dersom søkeren har et navn som høres utenlandsk ut.

– Les også: Guides inn mot arbeidslivet

Diskrimineringsraten i offentlig sektor er 10 prosent, mens den er 35 i privat, viser studien. Diskrimineringsratene er også langt høyere for menn enn for kvinner. Forskerne påpeker at i studien har kvinner søkt flest stillinger i offentlig sektor, og menn i privat. Omfanget av diskriminering er mindre i ansettelser til offentlige stillinger som krever en formalisert utdannelse enn i private jobber med mer uklare krav til kompetanse, viser studien. De store forskjellene mellom kjønnene og sektorene kan derfor være et uttrykk for at uklare utdanningskrav gir mer rom for skjønnsutøvelse, noe som igjen kan gjøre etnisk bakgrunn til en faktor av større betydning, påpeker forskerne.

Søknadene fra personene med minoritetsbakgrunn signaliserer at de er født og oppvokst i Norge, eller kom til landet i ung alder. Men i 42 dybdeintervjuer som forskerne har gjort med arbeidsgivere avdekkes det at mange ikke er oppmerksomme på gruppen av etterkommere som potensiell arbeidskraft overhodet.

Funnene bør tas alvorlig, mener de to forskerne.

– Spørsmålet er om økt kunnskapsnivå, «bevisstgjøring» og forpliktelser til både tiltak og rapportering på bedriftsnivå er tilstrekkelige virkemidler for å forebygge denne formen for diskriminering, eller om mer strukturelle tiltak må vurderes, skriver de i rapporten.

– Les også: Utlendingene tar over

Resultatene fra studien gjør Audun Lysbakken sint.

– Det er ingen annen konklusjon å trekke enn at vi har et arbeidsliv der det foregår diskriminering på grunnlag av etnisitet.

– Jeg blir også bekymret. Dette representerer en utfordring for vårt næringsliv, fordi de går glipp av mye talent. I tillegg vet vi at på integreringsfeltet er det ingen enkeltfaktor som er så viktig for å lykkes enn at flere med minoritetsbakgrunn kommer i arbeid, påpeker han.

Statsrådens største bekymring er imidlertid knyttet til ungdom.

– Nå er det slik at ungdom som er født og oppvokst i Norge, og som har foreldre som innvandret hit, i større grad enn sine jevnaldrende tar høyere utdanning. Det betyr at de kommer ut av utdanningen og ikke har de samme mulighetene som andre. Det er dramatisk, fastslår statsråden, som nå varsler politisk handling. Blant flere tiltak, kommer regjeringen snart med en stortingsmelding om integreringspolitikken. Der vil det viktigste være hvordan kutte sysselsettingsgapet, lover inkluderingsministeren. (ANB)