Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

Regjeringen satte i 2008 i gang et forsøk med moderat kvotering av personer med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn i 12 statlige virksomheter. Moderat kvotering innebærer at når to søkere er tilnærmet likt kvalifisert, kan man ansette den som har ikke-vestlig bakgrunn.

Men en evaluering av forsøket viste at kun fire av de 12 virksomhetene hadde brukt kvotering.

– Les også: Diskrimineres i arbeidslivet

Nå utvider regjeringen forsøket til å gjelde i to nye år. Denne gang er det imidlertid ikke slik at de deltakende virksomhetene kan kvotere, nå skal de kvotere. Det innebærer en klar forpliktelse til å prøve ut moderat kvotering så sant det er mulig, heter det i et brev som er sendt de aktuelle virksomhetene. I det ligger det at dersom det ved avslutningen av tilsettingsprosessen er to søkere som er tilnærmet likt kvalifisert, og den ene har ikke-vestlig bakgrunn, så skal moderat kvotering brukes.

– Dette er å skru til litt, men vi gjør det fordi vi ser at moderat kvotering virker når det tas i bruk, sier fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Les også: Guides inn mot arbeidslivet

Inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) påpeker at staten har et ansvar, både i statlig sektor og i de bedriftene der staten har et eierskap, for å fremme inkludering.

– Grunnen til at det er viktig å prøve ut kvotering, som det jo har vært mye diskusjon rundt, er at vi vet at vi har en barriere i norsk arbeidsliv som er høyere for folk med minoritetsbakgrunn enn andre. Dette har vi dessverre godt belegg for å hevde, sier Lysbakken.

Diskrimineres i arbeidslivet

Han sikter til en nylig offentliggjort studie fra Institutt for samfunnsforskning ved Universitet i Oslo. Den viser at personer med utenlandskklingende navn har redusert sjanse for å komme på jobbintervju når kvalifikasjonene ellers er like.

– I denne studien viser det seg at privat sektor diskriminerer mer enn offentlig sektor. Burde privat sektor vært inkludert i forsøket videre?

– Det er naturlig å begynne med oss selv. Det at staten går foran når det gjelder inkludering er et viktig signal i seg selv. Hvis vi får disse virksomhetene til å drive en mer bevisst inkluderingspolitikk og lykkes med, hvorfor skal da ikke andre følge etter? sier Lysbakken.

Vurderes etter to år

Aasrud sier vurderingen etter to år vil vise om prosjektet har gitt de ønskede resultatene.

– Håpet er at vi skal unngå å måtte bruke lovfestede virkemidler for å få til det vi ønsker. Vi kan, uten å gå lovveien, si at vi vil bruke moderat kvotering mer. Det må vi vurdere hvis vi ikke klarer å få opp andelen med ikkevestlig bakgrunn som jobber i statlige virksomheter, sier Aasrud.

De 13 virksomhetene som er med i prosjektet er Arbeids- og velferdsdirektoratet, Departementenes servicesenter, Direktoratet for arbeidstilsynet, Forsvarsbygg, Helsedirektoratet, Husbanken, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oljedirektoratet, Politidirektoratet, Statsbygg, Utlendingsdirektoratet og Lysbakkens deopartement; Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (ANB)