Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Disse tallene kommer fram når man deler lønnstakerne i ti grupper etter stigende inntekt. I 2010 fikk den tidelen som har høyest lønn 3,5 ganger mer enn de med lavest lønn. I 1997 fikk de 2,8 ganger mer.

Utviklingen er drevet fram av stor lønnsøkning på toppen, men også lavere utvikling i bånn, fastslår LOs samfunnspolitiske avdeling i notatet «Etter mellomoppgjøret 2011».

LAST NED: LOs samfunnsnotat nr 12/2011: «Etter mellomoppgjøret 2011»

LO stritter imot

Sjeføkonom Stein Reegård i LO bekrefter utviklingen mot større lønnsforskjeller.

– Men vi gjør alt vi kan for å holde den liten, med lavlønnsordninger og organisering, samtidig som vi jobber mot useriøsitet og sosial dumping, sier han.

Norge og Sverige er for øvrig de to landene som har minst lønnsforskjeller. Mens den øverste tidelen har 3,5 ganger så mye lønn som den laveste tidelen i Norge, er forskjellen rundt 8 – 9 ganger i USA og noe midt i mellom for EU-gjennomsnittet. Portugal, Hellas og Storbritannia hadde størst ulikhet av EU-landene.

I Norge var det blant kvinner ulikheten økte siste år, mens bildet var stabilt for menn.

17 % lavlønte

I 2010 var 17 % av lønnstakerne lavlønte i Norge, og denne andelen har holdt seg rimelig stabil siden år 2000.

Blant kvinnene er likevel andelen som er lavlønte redusert, fra hver fjerde kvinne i 2000 til hver femte i fjor.

Nedover for hotell og restaurant

LO-økonomene har også sett nærmere på hvilke bransjer som er de typiske lavlønnsområdene. I LO/NHO-området peker de på til sammen 30 overenskomster der lønnsnivået ligger lavere enn 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Se hele lista over lavlønnsoverenskomstene

En nærmere gjennomgang av utviklingen siden århundreskiftet viser at lønnsnivåene i typiske lavlønnsbransjer som renhold, vaskerier & renserier og vekterbransjen har holdt seg stort sett stabile omkring 80 - 85 % av industriarbeidersnittet.

Den bransjen som skiller seg ut med en langsiktig nedadgående utvikling er hotell- og restaurantbransjen. Reegård mener stor arbeidsinnvandring, lav organisasjonsgrad og liten forhandlingsevne kan ha bidratt til dette.

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen)

<img align="center" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04129/Lavl_nn_4129207a.jpg" border="0" height="313" width="600"/> <p><font size="1"><i>Diagrammet viser gjennomsnittslønn i noen typiske lavlønnsbransjer, målt i prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. (Kilde: LOs samfunnsnotat nr 12/2011)</i> </font></p>

Ulike lavlønnsordninger

Det er ulike ordninger for å sikre lavløntes lønnsutvikling. Tariffavtalenes timelønnssatser danner et gulv, som er viktigere for lavlønte enn for andre. Flere avtaler har også ordninger som mer eller mindre automatisk utløser tillegg på minstelønnssatsene. Det kan være garantier mot at minstelønna ikke skal synke under en viss prosentandel av industrigjennomsnittet eller garantier for at minstelønnssatsene holder tritt med lønnsutviklingen i den aktuelle bransjen.

Etter meklingen i lønnsoppgjøret i 2008 ble minstelønnssatsen i KS-området (kommunesektoren) ved 20 års ansiennitet regulert i tråd med folketrygdens grunnbeløp. Dermed hoppet minstelønna i dette området opp til nær 83 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, etter å ha ligget i underkant av 80 % tidligere.

Litt likere lønn

Med unntak av Spekter-Helsefortak viser tallene fra 2009 til 2010 en tilnærming mellom kvinners og menns gjennomsnittlige lønn.

Dårligst på likelønn er bank og forsikring, med en kvinnelønn på 73,4 % av menns lønn. Best er skoleverket med enn kvinnelønn på 96,9 % av menn.

Over den siste tiårsperioden har kvinner økt sin andel av menns lønn fra 83,3 % til 85 %. Hvis vi bare ser på heltidsansatte har den økt fra 85,5 til 87,2 %.

Men noen har falt

Men tar man perioden 2005 til 2010 er det flere grupper som har falt noe:

– I skolen har kvinnelønningene sunket fra å utgjøre 97 % av menns lønn i 2005 til 96,98 % i fjor.

– Kvinnelige industriarbeidere tjente i 2005 89,1 % av lønna til sine mannlige kolleger, mot 88,4 i 2010.

– I varehandelen (Virke) var tallene 87,5 % i 2005 og 85,9 % i 2010.

Kjønnsforskjellen i lønn varierer etter sektor. Kvinner tjente 89 % av menns lønn i offentlig sektor, mot 83 % i privat sektor i 2010.