Henrik Pryser Libell

En gjennomgang LO-Aktuelt har fått foretatt viser at et svært lite mindretall av de folkevalgte har en yrkesbakgrunn som kan plassere dem i kategorien tradisjonell arbeider. I Norge finner du fremdeles stortingsrepresentanter som har jobbet i fabrikken, butikken, som matros eller i skogen. Felles for de fleste av dem er at de kom inn i politikken via fagbevegelsen.

Den sterke og godt politisk skolerte fagbevegelsen er nøkkelen til å forklare hvorfor det er langt flere arbeidere i nasjonalforsamlingen i Norge enn i mange andre land.

Fagbevegelsen viktig

For 14 prosent folkevalgte med arbeiderbakgrunn blir mange, hvis en sammenlikner for eksempel med USA. I det amerikanske Senatet er to av tre politikere advokater, og nesten samtlige senatorer er fra de såkalte frie yrker, og av høye utdanninger. Selv i de fleste andre land i Norden og Vest-Europa er det færre arbeidere og yrkesfaglærte til å representere velgerne enn i Norge.

– Fagbevegelsen har vært en viktig faktor for å sørge for at det er politikere i Norge med arbeiderbakgrunn, og kanskje til og med en forklaring på hvorfor det er flere med lav utdanning og arbeiderbakgrunn i norsk parlament enn i andre parlamenter. I andre land har man tradisjonelt hatt langt flere akademikere. Selv i Sverige er jo sosialdemokratenes partigruppe i Riksdagen sterkere preget av høyutdannede grupper enn i Norge, sier Hilmar Rommetvedt statsviter og forskningsleder ved International Research Institute of Stavanger (IRIS) ved Universitetet i Stavanger til LO-Aktuelt.

Akademiker politikkvennlig

Rommetved mener arbeiderne har vært rimelig godt representert i Norge, men når akademikere likevel dominerer i politikken i forhold til befolkningen, tror Rommetveit det ligger i naturen på akademiker-yrkene.

– Noen yrker og utdanninger passer bedre for politiske verv enn andre. Politikken er jo en form for teoretisk virksomhet, som kanskje ligger lettere for folk med akademisk bakgrunn enn de vanlige yrkesfagretningene. I språkyrker som journalistikk og kommunikasjon er for eksempel formuleringsevne og nettverk viktig, sier han.

Yrkesfagene har ikke samme natur.

– Det å være snekker gir i seg selv ikke så stor kompetanse for å bli politiker, sier Rommetvedt, men det å være talsmann for snekkerne gjør det.

Slike kompenserer fagbevegelsen for mangelen på "politikertrening" som akademiske utdanning og yrke gir.

Sykepleier og arbeider

LO-Aktuelt har ikke betraktet sykepleiere som arbeidere. På Stortinget er det åtte med sykepleier-bakgrunn.

Det er typisk, mener spesialist på Stortinget og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Trond Nordby, at sykepleiere ikke lenger regnes som arbeidere.

– Arbeiderne som begrep er en utdøende rase på tinget. Det er jo få som kaller seg arbeidere ellers i samfunnet også i dag. Jeg husker professor Ulf Torgersen undersøkte ordforekomsten av ordet "arbeider" i politiske artikler. Han fant ut at den hadde dalt over tid, mens bruken av yrkestitler som hjelpepleier og sykepleier økte, sier han.

Han mener 14 prosent ikke er nok til å endre maktbalansen mot middelklassen;

– Uansett hvilket ord man bruker på det, arbeideklassen har vært, og er fortsatt, underrepresentert på Stortinget, sier han til LO-Aktuelt.

(Artikkelen fortsetter under tabellen)

Demokratisk problem

Det synes også Fellesforbundets leder, Arve Bakke, som mener det er et problem for politikken at det er altfor få tingmenn-og kvinner med arbeiderbakgrunn i forhold til befolkningen og arbeidsstyrken.

- Jeg synes det er et demokratisk problem hvis vårt parlament ikke er representativt for kjønn, alder, geografi og våre ulike yrkesgrupper. Stortinget bør i stor grad gjenspeile befolkningens sammensetning, sier Fellesforbundets leder Arve Bakke til LO-Aktuelt.

– Jeg synes det er viktig at vi har representanter på Stortinget som kommer fra praktiske yrker eller fra industrien, sier Bakke. Han er likevel nøye med å understreke at stortingsrepresentant skal representere velgerne, ikke sitt yrket.

Bakke vil dessuten gjerne at forbundet hans skal kan ta æren for å ha politisk skolert både Dag Terje Andersen, Martin Kolberg, Gunn Karin Gjul, Tor Arne Strøm og Per Rune Henriksen. De fem er medlemmer av Fellesforbundet og representanter på tinget i dag.

Partiene avgjør mer

Gjul fikk ikke plass på LO Aktuelts "arbeiderliste", fordi hun er utdannet jurist og derfor regnes som akademiker. Det illustrerer også at arbeide-bakgrunn neppe er nødvendig for å føre "arbeidervennlig" politikk.

Hilmar Rommetvedt mener politikernes bakgrunn preger politikken, men ikke avgjørende.

– Yrket og utdanningen til representantene preger utfallet av politikken, men vi skal ikke glemme at det er først og fremst er partiene som preger politikken. Det er jo ingen som representerer sitt yrke eller sin stand, bare sitt parti. Så når yrket spiller inn er det når partiets standpunkt preges av de som sitter i fagkomiteene, og hvem som sitter i fagkomiteene kan iblant forklares ut fra hvem som har en spesiell bakgrunn i en sektor, sier professoren.

Helst ledere

Opp mot Bakkes ønske om representasjon stiller en annen stortingskjenner, Morten Søberg, en motsatt idé. Søberg er politisk rådgiver for stortingsrepresentanten Ola Borten Moe fra Senterpartiet og forfatter av boka "Senatet som aldri vart. Essay frå Stortinget".

– Det har historisk vært et evig spørsmål om hvordan Stortinget skal ”speile” befolkningen. Yrke er én kategori. Kjønn, alder og IQ er andre, og til og med nynorsk som hovedmål. I virkeligheten er det vel bare fantasien som setter grenser for mer eller mindre presise oppfatninger om representasjon. Selv er jeg mindre opptatt av dette, og heller mer i retning av det politikeridealet som rådde grunnen i starten; helhetstenkning og rasjonelt sinnelag, sier han.

Han mener politikk ikke handler om å speile befolkningen, men å speile befolkningens interesser og krav.

– Politikk er å lytte og lede, og vise vei, mener Søberg, og den er helt jevnt fordelt mellom arbeidere og akademikere og andre grupper;

– Evnen til å lede kommer ikke fra yrke eller utdanning, men fra personligheten, fastslår Ola Borten Moe.

Den første arbeider kom inn på Stortinget i 1906. Det var en filer fra Fredrikstad som representerte Arbeiderpartiet.