En norsk utgang av EØS-samarbeidet vil bli langt fra så dramatisk som tilhengerne av avtalen påstår, mener organisasjonen. Handelsavtalen fra 1972 gjelder fortsatt, og Norge er dessuten beskyttet av WTO-regelverket for internasjonal handel, framholder prosjektleder Sigbjørn Gjelsvik i Alternativer til dagens EØS-avtale.

– Den opprinnelige avtalen etter folkeavstemningen i 1972 må nødvendigvis reforhandles slik at den er tilpasset dagens forhold, men vi mener den fortsatt er gjeldende, sa han på en pressekonferanse mandag ettermiddag.

Sammen med leder Jan Olav Andersen for styringsgruppa benyttet Gjelsvik anledningen knyttet til Europautredningen som framlegges tirsdag, til å si at EØS-avtalen er for omfattende, inngripende og begrensende for Norges del.

– For omfattende

– Hadde man ant konturene av dagens EØS–avtale i 1992, ville man ikke hatt noen EØS–avtale i det hele tatt, sa Gjelsvik, som understreket at organisasjonen verken er motstander eller tilhenger av avtalen som gir adgang til EUs indre marked.

Med på lasset er det imidlertid kommet flere tusen nye lover og pålegg og praktisk talt ingen muligheter til å påvirke prosessene til Norges fordel, ifølge Europautredningen.

Den rundt 900 sider lange rapporten drøfter hvilke konsekvenser EØS-avtalen har fått de 18 årene siden den trådte i kraft. Alternative tilknytningsformer til EU har imidlertid ikke vært en del av mandatet. Derfor har en rekke organisasjoner, som Nei til EU, Bondelaget og flere LO-forbund, gått sammen om å utrede alternativene.

Flere alternativer

– Men det er ikke slik at Norge blir støtt ut i det ytterste mørke om vi sier opp avtalen. Vårt arbeid har gått langs to spor; større benyttelse av handlingsrommet i dagens avtale og tilknytning gjennom en handelsavtale, sa Gjelsvik.

Den endelige rapporten legges fram i mars, men allerede nå mener organisasjonen å kunne fastslå at det er betydelig større rom for å reservere seg mot deler av EØS-avtalen enn hva som er blitt gjort. Innholdet i en handelsavtale vil ikke Gjelsvik eller Andersen gå inn på. Det må være mulig å diskutere alternativer uten å ta stilling til innhold og mulighetene for å bli enige med EU i eventuelle forhandlinger, mener de to.

– EU er en pragmatisk handelspartner, som vil inngå handelsavtaler der unionen ser seg tjent med det. Det vil nok gjelde for Norges del også, sier Andersen. (ANB–NTB)