– Tøffere for Norge i EU
Norges mulighet til å påvirke EU-lovgivningen blir stadig mindre, samtidig som integrasjonen blir tettere. Bør Norge melde seg ut av EØS? Si din mening!
Dette er et overordnet utviklingstrekk som Europautredningen påpeker ved EØS-avtalen.
– Tilpasninger og unntak blir stadig vanskeligere, og det spillerommet som den såkalte reservasjonsretten gir, er ytterst lite. Holdningen på EU-siden til å reservere seg er, om noe, blitt enda mer restriktiv gjennom årene, heter det.
Rapporten mener at rettsaktene i hovedsak gjennomgår tekniske tilpasninger som å bytte ut «EU» med «EØS» og lignende. Gjennom hele perioden 1992-2011 har Norge bare fått 55 såkalte materielle unntak, fra over 6.000 nye rettsakter. De fleste ligger mange år tilbake i tid.
– I praksis fungerer ikke unntaksmuligheten som noen kompensasjon for den demokratiske mangelen ved EØS-avtalen. Det gjør heller ikke reservasjonsretten, skriver Sejersted-utvalget.
– Les også: Skal utrede EØS-avtalen
Utviklingen av ny politikk i EU og Schengen, innenfor områder som dekkes av EØS-avtalen, har vokst kraftig i perioden 1992-2011. Men de organer i EU som Norge tradisjonelt har møte- og talerett i, er blitt supplert med nye, selvstendige byråer, der norske representanter ikke umiddelbart har adgang, langt mindre innflytelse.
Europautredningen, under ledelse av professor Fredrik Sejersted ved Institutt for Europarett i Oslo, overrekker tirsdag en nesten 1.000 sider stor rapport om hvordan EØS har fungert for Norge siden starten 1. januar 1994.
De 12 medlemmene i utredningen er enige om det meste, men et mindretall tar noen dissenser i beskrivelsen av hvor god EØS-avtalen har vært for det norske samfunnet sett under ett. Dette gjelder medlemmene Dag Seierstad (SV-rådgiver) og Liv Monica Bargem Stubholt (tidligere Sp-statssekretær i UD), til en viss grad også Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Atlanterhavskomiteen.
– Les også: Arbeidsledige EU-borgere inntar Norge
EU gir byråene stadig mer makt og kompetanse, slik at de kan løse oppgaver på fellesskapets vegne. Norge kan ikke med EØS-avtalen i hånden kreve nærvær, men må argumentere seg med fra gang til gang.
Norske representanter kan heller ikke garantere overfor EUs medlemsland at Norge vil etterleve det som måttes vedtas, da slik myndighetsavståelse kan være i strid med Grunnlovens paragraf 93.
Høsten 2011 hadde EU 43 mer eller mindre selvstendige byråer spredd rundt i medlemslandene. Norske representanter er gitt adgang til 26, som oftest som observatører. Uansett er det norske nærværet ikke på nivå med EUs egne land, og påvirkningsmulighetene anses som små.
Dette tiltakende misforholdet ble påpekt allerede i 2009 av dåværende EU-ambassadør Oda Sletnes i et mye omtalt «problemnotat».
– Les også: – Bør melde oss ut av EØS
Et annet iøynefallende trekk er at EU har vokst til 27 medlemslandene, noe som i seg selv begrenser muligheten for å vinne fram med avvikende posisjoner, sier Europautredningen. Tallmessig er det 500 millioner mennesker i EU mot drøyt 5 millioner i EFTA-pilaren.
I tillegg har EUs indre utvikling gitt EU-parlamentet gradvis mer reell makt. Dette er ikke en institusjon som Norge har en organisert og systematisk kontakt med.
Det skaper dessuten usikkerhet at hele EUs utenrikstjeneste endres radikalt i henhold Lisboatraktaten. Norge håper dette kun er organisasjonsmessige endringer, som ikke indikerer at EU nedprioriterer EØS-avtalen.
Rapporten fastslår at den demokratiske mangelen ligger i selve EØS-strukturen og kan ikke endres, bare avhjelpes. Men uten deltakelse og innflytelse synker den politiske interessen i Norge, med den følge at norske utsendinger i EU-komiteene sjelden mottar klare politiske signaler og instrukser, heter det.
– Generelt må den norske representasjonen i EUs komiteer sies å utgjøre en meget svak kompensasjon for mangel på demokratisk deltakelse, skriver utvalget. (ANB-NTB)
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer