På fireårsdagen for undertegnelsen av klimaforliket er de tre partnerne skuffet og utålmodige. De mener regjeringen ikke har lagt fram konkrete og troverdige tiltak som tilsier at målsettingen kan bli nådd.

I forliket heter det at Norge skal kutte sine utslipp av klimagasser med 30 prosent innen 2020, i forhold til 1990-nivået. To tredeler av disse kuttene skal tas på hjemmebane, selv om kostnadene er vesentlig høyere enn å få tilsvarende reduksjon ved å investere de samme midlene i utviklingsland.

– Forliket ble inngått i 2008. Nå er en tredel av tiden gått, og utslippene er like store. Nye tiltak blir dyrere for hver dag som går. Rent tidsmessig blir det snart ikke mulig å komme i mål, sier Høyres Nikolai Astrup.

– Les også: Hvem sover i klimatimen?

Frp er ikke med i forliket. Partiet ble ikke spurt, siden det har en helt annen innfallsvinkel til klimakutt. Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen sier at pengene må settes inn der de gir mest mulig effekt, og det mener Frp ikke er i Norge.

KrFs Line Henriette Hjemdal synes 4-årsdagen er lite å feire, det er snarere en sorgens dag. Hun mener at utslippene er 8 prosent over 1990-nivået og alle tegn peker i feil retning.

– Regjeringen har somlet i fire år. Vi legger nå fram en plan for hvordan lavutslippssamfunnet skal rykke nærmere. Det er godt for miljøet og økonomisk for storsamfunnet å satse på grønne tiltak. Nå må snart regjeringen vise kortene. Det er bare tiden og veien, sier Hjemdal.

Alle de tre partiene frykter at jo lengre tid som går, desto svakere står løftet om hjemmekutt.

– Les også: Klimameldingen utsatt igjen

Venstres Borghild Tenden bekrefter at utålmodigheten har vokst seg stor og mektig. Hun mener regjeringens egne budsjetter er beviset på at CO2-utslippene bare vil øke, og av avstanden mellom målsetting og tiltak bare blir større.

Astrup vil ikke i klare ordelag beskylde regjeringen for å fare med juks, men han sier det kan se ut som regjeringen finner det opportunt å vente til valget i 2013 med mer konkret handling. Da kan brysomme partnere kanskje forsvinne.

– Dette er vanskelig fordi det er svært kostbart med kutt i Norge og fordi det er reell uenighet mellom regjeringspartiene. Men Norge må holde fast på målsettingen og være et foregangsland, vise at det er mulig å være et velferdssamfunn og samtidig gå i bresjen for grønn politikk, sier Astrup.

Høyre vil finansiere nye tiltak innenfor det avkastningen av oljefondet gir, og ellers omdisponere på statsbudsjettet. Partiet vil ikke bruke ekstra oljemilliarder. (ANB-NTB)