JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Seks regjeringer under EØS-avtalen

- Det er ingen tvil om at EØS-avtalen har ivaretatt det den skulle. Perioden fra 1994 har vært unik, fastslår utenriksminister Jonas Gahr Støre.



17.01.2012
18:25
16.12.2013 18:07

nina.sandaas@lomedia.no

Utenriksministeren fikk i dag overlevert NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor», også kalt Europa-utredningen, fra utvalgets leder Fredrik Sejersted.

Demokratiske svakheter

Jonas Gahr Støre viste til at seks ulike regjeringer og seks valgte storting har hatt EØS-avtalen som sitt grunnlag for Europapolitikken. Siden avtalen ble inngått i 1994 har den fungert som et nasjonalt kompromiss, selv om den har demokratiske svakheter for Norge som ikke EU-medlem.

- Avtalen er blitt mer omfattende fordi den er dynamisk. I denne utredningen ser vi helheten i utviklingen. Det er ingen tvil om at EØS-avtalen har ivaretatt det den skulle. Perioden fra 1994 har vært unik, sa Støre.

Han viste til den positive betydningen av økt økonomisk vekst, sysselsetting og kjøpekraft.

- Den norske samfunnsmodellen har stått seg godt i perioden og lite tyder på at det vil forandres, sa han.

Utenriksministeren mener også det er blitt mer tydelig at norske myndigheter må finne en metode for å skille mellom de saker som er EØS-relevante og Norge må implementere, og de saker som Norge ikke mener kommer under avtalen. Norske myndigheter må jobbe bedre og strekke seg lenger for å påvirke.

Historisk sammenheng

Han satte EØS-avtalen inn i en historisk kontekst for å forklare bakgrunnen. Utviklingen av EØS-prosessen pågikk i årene 1989-1992, en tid med dyp økonomisk krise i Norge, med en bruttoledighet som nærmet seg 10 prosent, gjeldskrise og bankkollaps. Både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden mente det var viktig å trygge likeverdig adgang til det planlagte indre markedet i EU.

«I kontrast til krisen ved inngangen til 1990-tallet og den skepsis mange hadde til virkningene av EU/EØS for den norske modellen, er hovedbildet at perioden 1994-2011 i Norge har vært preget av positiv utvikling i investeringer, sysselsetting, ledighet, lønns- og arbeidsvilkår og det kollektive avtaleverket. Samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene er videreført, frontfagmodellen for forhandlinger er styrket og arbeidstakernes rettigheter er forbedret på viktige områder.»

Dette er kortversjonen av utredningens beskrivning av utviklingen i arbeidsliv og arbeidsmarked fra EØS-avtalen ble inngått.

Gjennomføringen av direktivene om arbeidstakerrettigheter i norsk rett har i hovedsak vært politisk ukontroversielle. Tjenestedirektivet, postdirektiv III og nå vikarbyrådirektivet er saker som har vakt bekymring og utløst krav fra nei-siden om bruk av reservasjonsrett.

- Ikke svekket tariffavtaler

Utredningen finner ingen indikasjoner på at EU/EØS-direktiv om nasjonale arbeidstakerrettigheter har fortrengt eller svekket bestemmelsene i norske tariffavtaler. Tvert imot har de på enkelte områder, slik som virksomhetsoverdragelse, masseoppsigelser, informasjon og konsultasjon, samt arbeidstid, styrket eller supplert tidligere avtalerettigheter. Og disse er utvidet til grupper som ikke er omfattet av avtaler.

Den økte arbeidsinnvandringen som gradvis er kommet etter at EU ble utvidet østerut i 2004 har likevel satt parts- og avtalesystemene i en del bransjer under økt press i Norden, konstateres det. Men organisasjonsgraden er overraskende stabil i Norge sammenlignet med utviklingen i andre land, og kollektivavtaledekningen har vist en svakt stigende tendens. Spesielt i Norge har den frie bevegelsen av arbeidskraft ført til økt innslag av uorganiserte virksomheter og arbeidstakere med utenlandsk opprinnelse. Blant annet har den norske modellen for lønnsdannelse har gjort Norge spesielt attraktivt for arbeidssøkere til yrker med begrensete kvalifikasjonskrav. Om lag 8 % av arbeidsstyrken har opprinnelse i EØS-området.

Positiv arbeidsinnvandring

Utredningen konstaterer at arbeidsinnvandringen har gitt store økonomiske gevinster for norsk arbeidsliv og bidratt sterkt til den høye veksten i perioden. For norske arbeidstakere er det viktig at migrasjonen ikke har skaper fortrengningsmekanismer eller press på lønns- og arbeidsvilkår. Internasjonal forskning indikerer at virkningene gjennomgående har vært små. Arbeidstakere med lav lønn og lave kvalifikasjoner, spesielt tidligere innvandrere, er mest utsatt. Studier viser også at østeuropeere som er sysselsatt i norske virksomheter gjennomgående har lavere inntekt og timelønn enn det som er vanlig blant nordmenn. Men flertallet av norske arbeidstakere har hatt rekordhøy lønnsvekst i 2004-2011, samtidig som sysselsettingen har økt kraftig og ledigheten sunket.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
17.01.2012
18:25
16.12.2013 18:07



Mest lest

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Dette bør du vite om «halv skatt» i desember

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Hanna Skotheim. Innfelt: Leif Martin Kirknes

Nav-ansatte fortviler over regjeringas kutt: – Vil skyve folk over på sosialhjelp, mener Rødts Mimir Kristjánsson

Håvard Sæbø

Mona (19) fortalte ingen at hun søkte på bygg og anlegg

PRESEDENS: Stendi-saken vil få betydning for norsk arbeidsliv, mener advokat Kjetil Edvardsen, som har ført saken for Fagforbundets medlemmer.

PRESEDENS: Stendi-saken vil få betydning for norsk arbeidsliv, mener advokat Kjetil Edvardsen, som har ført saken for Fagforbundets medlemmer.

Werner Juvik

Nå kan Gry juble for millionutbetaling: – Jeg har nesten ikke ord

BER OM REGEL-ENDRING: Dagens AFP-regler kan føre til at FLT-medlemmet mister alt.

BER OM REGEL-ENDRING: Dagens AFP-regler kan føre til at FLT-medlemmet mister alt.

Colourbox

Arbeidsløse «Per» (55) advarer alle som mistet jobben under korona: Du kan tape den gullkantede AFP-pensjonen

Kommentar

Leif Martin Kirknes

«Politikerne har fått strømsjokk», skriver Kjell Werner

Leif Martin Kirknes

Slik vil LO-toppen kutte strømregninga

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Leif Martin Kirknes

Kan en arbeidsgiver trekke deg i lønn, bare for at det står i arbeidsavtalen? Høyesterett avgjør saken snart

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

Håvard Sæbø

AFP-pensjonen kan bli utsatt til 2024. LO-lederen innrømmer at det er komplisert

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

Erelnd Angelo/Ole Palmstrøm/Leif Martin Kirknes

Slik kan strømprisen påvirke lønnsoppgjøret, ifølge forbundslederne

Håvard Sæbø

Tillitsvald fekk skriftleg åtvaring: – Aldri kjekt å bli herja med

Omar Jørgensen

SV, Ap og Sp enige om nytt statsbudsjett: Her er noe av det de ble enige om

Colourbox.com

Det blir likevel feriepenger på dagpenger for arbeidsløse og permitterte

Gry Espeland og de ansatte ved Figgjo AS får nå likevel feriepenger på dagpengene de mottok i 2021.

Gry Espeland og de ansatte ved Figgjo AS får nå likevel feriepenger på dagpengene de mottok i 2021.

Jan Inge Haga

Klubbleder Gry jubler for feriepenger på dagpenger: – Vi har ikke så mye fra før av

Colourbox.com

De aller rikeste har en fordel. Derfor øker ulikheten

PENGER UT AV LANDET: Økonomiprofessor ved UiO Karen Helene Ulltveit-Moe reagerer på at utenlandske eiere tar millioner i utbytte etter å ha fått støtte under pandemien.

PENGER UT AV LANDET: Økonomiprofessor ved UiO Karen Helene Ulltveit-Moe reagerer på at utenlandske eiere tar millioner i utbytte etter å ha fått støtte under pandemien.

Tri Nguyen Dinh

Utenlandske eiere tok ut 722 millioner kroner i utbytte fra krisestøttede bedrifter

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap). Arkivfoto

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap). Arkivfoto

Jan-Erik Østlie

Det skal bli vanskeligere å ansette midlertidig. Nå vil regjeringa endre loven

Jan-Erik Østlie

Øker snittprisen på strøm med 10 øre, vil det koste bedriften Stian jobber i 300 millioner mer i året

LO ber regjeringa forberede en lønnsstøtteordning, som kan rulles ut raskt hvis det er nødvendig.

LO ber regjeringa forberede en lønnsstøtteordning, som kan rulles ut raskt hvis det er nødvendig.

Jan-Erik Østlie

Bedriftene må få korona-støtte for å holde folk i jobb, krever LO

ENDRET PRAKSIS: Coop Hordaland vil ikke lenger betale deltidsansatte dobbel lønn for å jobbe de siste tre søndagene før jul. Illustrasjonsbilde.

ENDRET PRAKSIS: Coop Hordaland vil ikke lenger betale deltidsansatte dobbel lønn for å jobbe de siste tre søndagene før jul. Illustrasjonsbilde.

Erlend Angelo

Coop-ansatte får dårligere betalt for søndagsarbeid enn før


Flere saker