Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

Utenriksministeren fikk i dag overlevert NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor», også kalt Europa-utredningen, fra utvalgets leder Fredrik Sejersted.

Demokratiske svakheter

Jonas Gahr Støre viste til at seks ulike regjeringer og seks valgte storting har hatt EØS-avtalen som sitt grunnlag for Europapolitikken. Siden avtalen ble inngått i 1994 har den fungert som et nasjonalt kompromiss, selv om den har demokratiske svakheter for Norge som ikke EU-medlem.

- Avtalen er blitt mer omfattende fordi den er dynamisk. I denne utredningen ser vi helheten i utviklingen. Det er ingen tvil om at EØS-avtalen har ivaretatt det den skulle. Perioden fra 1994 har vært unik, sa Støre.

Han viste til den positive betydningen av økt økonomisk vekst, sysselsetting og kjøpekraft.

- Den norske samfunnsmodellen har stått seg godt i perioden og lite tyder på at det vil forandres, sa han.

Utenriksministeren mener også det er blitt mer tydelig at norske myndigheter må finne en metode for å skille mellom de saker som er EØS-relevante og Norge må implementere, og de saker som Norge ikke mener kommer under avtalen. Norske myndigheter må jobbe bedre og strekke seg lenger for å påvirke.

Historisk sammenheng

Han satte EØS-avtalen inn i en historisk kontekst for å forklare bakgrunnen. Utviklingen av EØS-prosessen pågikk i årene 1989-1992, en tid med dyp økonomisk krise i Norge, med en bruttoledighet som nærmet seg 10 prosent, gjeldskrise og bankkollaps. Både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden mente det var viktig å trygge likeverdig adgang til det planlagte indre markedet i EU.

«I kontrast til krisen ved inngangen til 1990-tallet og den skepsis mange hadde til virkningene av EU/EØS for den norske modellen, er hovedbildet at perioden 1994-2011 i Norge har vært preget av positiv utvikling i investeringer, sysselsetting, ledighet, lønns- og arbeidsvilkår og det kollektive avtaleverket. Samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene er videreført, frontfagmodellen for forhandlinger er styrket og arbeidstakernes rettigheter er forbedret på viktige områder.»

Dette er kortversjonen av utredningens beskrivning av utviklingen i arbeidsliv og arbeidsmarked fra EØS-avtalen ble inngått.

Gjennomføringen av direktivene om arbeidstakerrettigheter i norsk rett har i hovedsak vært politisk ukontroversielle. Tjenestedirektivet, postdirektiv III og nå vikarbyrådirektivet er saker som har vakt bekymring og utløst krav fra nei-siden om bruk av reservasjonsrett.

- Ikke svekket tariffavtaler

Utredningen finner ingen indikasjoner på at EU/EØS-direktiv om nasjonale arbeidstakerrettigheter har fortrengt eller svekket bestemmelsene i norske tariffavtaler. Tvert imot har de på enkelte områder, slik som virksomhetsoverdragelse, masseoppsigelser, informasjon og konsultasjon, samt arbeidstid, styrket eller supplert tidligere avtalerettigheter. Og disse er utvidet til grupper som ikke er omfattet av avtaler.

Den økte arbeidsinnvandringen som gradvis er kommet etter at EU ble utvidet østerut i 2004 har likevel satt parts- og avtalesystemene i en del bransjer under økt press i Norden, konstateres det. Men organisasjonsgraden er overraskende stabil i Norge sammenlignet med utviklingen i andre land, og kollektivavtaledekningen har vist en svakt stigende tendens. Spesielt i Norge har den frie bevegelsen av arbeidskraft ført til økt innslag av uorganiserte virksomheter og arbeidstakere med utenlandsk opprinnelse. Blant annet har den norske modellen for lønnsdannelse har gjort Norge spesielt attraktivt for arbeidssøkere til yrker med begrensete kvalifikasjonskrav. Om lag 8 % av arbeidsstyrken har opprinnelse i EØS-området.

Positiv arbeidsinnvandring

Utredningen konstaterer at arbeidsinnvandringen har gitt store økonomiske gevinster for norsk arbeidsliv og bidratt sterkt til den høye veksten i perioden. For norske arbeidstakere er det viktig at migrasjonen ikke har skaper fortrengningsmekanismer eller press på lønns- og arbeidsvilkår. Internasjonal forskning indikerer at virkningene gjennomgående har vært små. Arbeidstakere med lav lønn og lave kvalifikasjoner, spesielt tidligere innvandrere, er mest utsatt. Studier viser også at østeuropeere som er sysselsatt i norske virksomheter gjennomgående har lavere inntekt og timelønn enn det som er vanlig blant nordmenn. Men flertallet av norske arbeidstakere har hatt rekordhøy lønnsvekst i 2004-2011, samtidig som sysselsettingen har økt kraftig og ledigheten sunket.