Han avviser påstanden fra Sp-leder Liv Signe Navarsete om at det norske folk er ført bak lyset.

Tirsdag fikk utenriksministeren den 900 sider lange utredningen med analyser og beskrivelser av Norges avtaler med EU, i hovedsak EØS- og Schengen-avtalene. Den to kilo tunge mursteinen ble overlevert av professor Fredrik Sejersted ved Institutt for Europarett under et smekkfullt folkemøte på Litteraturhuset i Oslo.

– Hovedtrekkene i det som er beskrevet her, ligger tett opp til intensjonen fra 1994 om hvordan vi skulle løse samarbeidet med EU. Siden da har seks regjeringer og seks valgte storting gjentatt sin støtte til EØS, så jeg deler ikke oppfatningen om at noen er ført bak lyset, sa Støre.

Utenriksministeren prøver ikke å bortforklare at EØS-byggverket har demokratiske svakheter, i form av manglende norsk deltakelse når EU vedtar lover som også vil berøre Norge. Men det betyr ikke at Norge er helt uten innflytelse.

– Les også: – Tøffere for Norge i EU

– Den er ikke null, og sjelden hundre. Men innenfor avtalens rammer blir vi hørt. Her har vi handlingsrom, og her har vi fått til endringer og tilpasninger. Dette opphever likevel ikke det forhold at vi ikke er medlem av EU, sa utenriksministeren under en spørrerunde.

Støre sa at alle hans tilbakemeldinger fra EU-møter går ut på at EU-siden finner EØS-avtalen funksjonell og uproblematisk. En utfordring som blir stadig mer merkbar for norske myndigheter, er å skille mellom de saker som er såkalt EØS-relevante, og som EFTA-landene i EØS er forpliktet til å innlemme, og dem som Norge mener er utenfor avtalen.

Denne utfordringen kommer som følge av at avtalens nedslagsfelt har utvidet seg enormt siden 1994 og nå berør alle samfunnsområder av betydning. Ifølge Sejersted er alle 17 departementer og samtlige kommuner daglig berørt av lovgiving som det påhviler Norge å etterleve som EØS-medlem.

– Les også: Mener original avtale gjelder

Støre mente at det var nødvendig å ta på de historiske brillene for å skjønne hvorfor EØS-avtalen ble som den ble.

Han tegnet opp bildet på slutten av 1980-tallet, da EU utviklet ambisjonen om et indre marked uten handelshindringer og Norge, som et av sju medlemsland i EFTA, ønsket tilgang til dette markedet og konkurranse på like vilkår.

Omkostningen var å overta EUs regelverk, uten medbestemmelse. Det demokratiske underskuddet var der fra dag én, og denne svakheten var godt kjent på norsk hold.

– Dette er den lange historien. Men avtalen har vist fleksibilitet og gitt forutsigbarhet gjennom 20 år. Det var det ingen som trodde den gang. Og selvsagt er den blitt mer omfattende. Det er jo selve hensikten. Den skulle utvikle seg i takt med det som skjedde i EU. EØS–avtalen har ivaretatt det den skulle, sa Støre.

Han kunne være med på Sejersteds beskrivelse av at Norge er 75 prosent integrert, men ikke 75 prosent medlem.

– Det er en fundamental forskjell på å være medlem og være utenfor. Norge har sagt nei to ganger, påpekte utenriksministeren. (ANB–NTB)