Av Ole Martin Larsen

LO-leder Harald Børsting vakte sist helg en viss oppsikt, da han i et intervju dempet forventningene om en økning i reallønna. LO - som ikke deltar i forhandlingene - har tidligere tatt til orde for at det er rom for mer i lønningsposen.

Dumping viktigst De nye signalene viser at LO nå deler oppfatning med flere forbund om at det viktigste kravet i lønnsoppgjøret er å motvirke sosial dumping.

- I denne tida er det utrolig mange som blir oppsagt, og det er skjedd en tredobling i ledigheten på beklagelig kort tid. Derfor er det viktig å skape trygghet i folks arbeidsliv. En tung klump handler om hvordan vi kan hindre sosial dumping, altså at avtalesystemet blir underminert av arbeidskraft som kommer utenfra, sa Harald Børsting til Berlingske Tidende.

En fersk meningsmåling gjennomført for avisen.dk viser at halvparten av de spurte synes tryggheten er viktigst, mens bare 23 prosent synes at mer i lønn er det viktigste kravet.

Brudd og tenkepause Hvordan det går i de egentlige forhandlingene, er det bare kommet ut små røyksignaler om. Sist fredag sendte fagbevegelsen ut første konfliktvarsel, fem uker etter at forhandlingene var gått i gang.

Lørdag og søndag ble det ført maratonforhandlinger mellom Dansk Industri og motparten CO Industri som endte med brudd. Ikke sammenbrudd, insisterte toppforhandlere på begge sider, men avbrudd eller tenkepause.

Konflikt 1.mars Iakttakere spekulerer i om det blir nye forhandlinger kommende helg. LO-lederen sier at han forventer det. Neste helg er siste mulighet for å nå en avtale, siden mandag 1. mars er datoen for den varslede konflikten.

Om en avtale ikke er inngått da, kan forliksmannen (riksmeklingsmannen) utsette konflikten i to ganger to uker, med sluttdato 29. mars. Har forliksmannen ikke lagt et meklingsforslag på bordet da, bryter storkonflikten ut fredag 2. april.

Kommer forliksmannen derimot med et meklingsforslag, skal det sendes til uravstemning blant de fagorganiserte. Siden påska ligger i begynnelsen av april, kan en storkonflikt trolig først komme på tale i slutten av april etter et nei i uravstemningen.

Bugnende streikekasser Fagbevegelsen har gjort det klart at streikekassene bugner, om det skulle komme så vidt. For eksempel har de to største forbundene i privat sektor, 3F og HK, henholdsvis 2 og 1,3 milliarder kroner på kistebunnnen, har de opplyst.

- Det blir ikke på grunn av økonomien at vi slakker på kravene til våre tariffavtaler, sier for eksempel HK-formann Kim Simonsen.

Representasjon HK kjører steinhardt på kravet om å få fjernet en gammel regel som sier at 50 prosent av de HK-ansatte på en arbeidsplass skal stå i forbundet, før det kan kreve en tariffavtale. I helsides avisannonser, på et gigantisk banner på HKs hovedkvarter og på en hjemmeside slår HK fast at regelen er "100 prosent diskriminasjon".

Det er hittil ikke kommet fram noe som tyder på at arbeidsgiverne vil bøye seg for HKs krav - akkurat som kravene fra andre forbund mot sosial dumping også er blitt avvist av arbeidsgiverne.

Hvem gir seg først? - Siden det ikke er avtalt nye møter, er spørsmålet nå hvem som først tar kontakt og dermed har nye innrømmelser eller gode, imøtekommende forslag med seg. Ingen av partene har lyst til å gi seg. På den andre siden vil det være et prestisjetap for begge parter om forhandlingene blir flyttet til forliksmannen, spekulerer Jyllands-Posten.

For to år siden, da det var storkonflikt på helseområdet og innenfor barne- og eldreomsorgen i offentlig sektor, lot regjeringen konflikten kjøre videre i åtte uker, mens streikekassene forblødde. Denne gangen tror de fleste på et kjapt inngrep om det kommer til konflikt, på grunn av frykten for ytterligere tap av arbeidsplasser.

Utsatte utsatte For øvrig vil en konflikt også gripe dypt inn i offentlig sektor og gå ut over områder som barnehager, renovasjon, hjemmehjelp, fangetransport med mer. Årsaken er at kommunene har fordoblet antallet konkurranseutsatte oppgaver siden 1998, sist det var storkonflikt på det private området, skriver avisen.dk.

Konflikten i 1998 er gått over i historien som "gjærkonflikten", fordi desperate kunder tømte butikkene for gjær og fylte fryserne hjemme med melk, etter at mediene hadde pisket opp et massehysteri over kommende, tomme butikker. Det ble innført rasjonering på gjær før den daværende sosialdemokratiske regjeringen grep inn etter bare 11 dager.