– Vårt mandat er å se på om dagens reguleringsmodell er tilpasset dagens virkelighet. Vi skal ikke se på om vi trenger en medieeierskapslov. Forutsetningen for arbeidet er at loven skal bestå, sier lederen for utvalget som vurderer loven, advokat Mona Søyland.

Elektroniske medier

Onsdag åpnet hun en konferanse ved Norges Handelshøyskole i Bergen der det ble lagt fram to rapporter som er utarbeidet for utvalget.

Rapportene tar for seg forskning omkring ytringsfrihet og mediemangfold, og kommer ikke med råd når det gjelder eventuelle endringer i størrelsen på eierskap til norske medier.

Utvalgsleder Søyland ville på konferansen ikke gå inn på hva utvalget diskuterer eller foreslår, men er opptatt av innspill.

Medieeierskapsutvalget har to medlemmer foruten Søyland, og det skal avgi innstilling 31. mars i år. Utvalget er oppnevnt av Kulturdepartementet. Det skal gjennomgå loven med vekt på blant annet eierskapsgrensene og hvordan elektroniske medier skal behandles i loven.

Priser

– Det er usikkert om konsentrasjon i mediemarkedet fører til høyere priser for abonnenter og annonsører. Men det er heller ikke det som er hovedbekymringen i mediemarkedet, sa professor Hans Jarle Kind ved Norges Handelshøyskole.

Han har laget en delrapport for utvalget der han ser på samfunnsøkonomiske virkninger av regulering av mediemarkedene.

Kind framholdt at økt konkurranse reduserer muligheten til ensretting i mediene. Hvis TV-stasjonen FOX får konkurranse av mer liberale medier, har det mindre hensikt å vri informasjonen i en bestemt retning. Konsekvensene blir også mindre fordi publikum får flere kilder til informasjon.

Som et eksempel på ensrettet informasjon også i Norge trakk han fram dekningen av Vietnam-krigen på 1960-tallet. Der var nesten hele den norske pressen positiv til USAs krigføring.

Professor Eli Skogerbø ved Universitetet i Oslo redegjorde for rapporten hun har levert til utvalget. Hun mener fortsatt regulering vil sikre flere eiergrupper.

Minst tre

– Gitt at grensene for inngrep fremdeles vil ligge på 30 prosent, vil reguleringen sikre, men ikke avgrense til, at det er minst tre aktører i de største markedene, skriver Skogerbø i rapporten hun har levert utvalget.

Dersom grensen heves, regner hun med at de største aktørene vil fortsette å vokse og dominere markedet ytterligere.

Skogerbø påpeker at fortsatt regulering ikke vil sikre norsk eierskap.

– Det har vært hevdet at reguleringen bidrar til å øke det utenlandske eierskapet i norske medier fordi det hindrer de største norske eierne i bli større. Ut fra de største eiernes strategier de siste årene, kan det se ut som at dette er tilfelle, heter det i rapporten. (ANB–NTB)