Line Scheistrøen/LO-Aktuelt

linesch@lo-media.no

– Kom inn! Mens natt fortsatt strever med å bli dag denne januarmorgenen ønsker matros Pål Larsen velkommen om bord på Thor III. Ute er det «bare» noen minusgrader. Inne er det varmt. Da kulda var på sitt verste rundt jul og nyttår var det vanskelig å holde varmen. Nyttårsaften våknet de til 22 minus ute. Inne ble det aldri varmere enn 14.

Drammens egen isbryter er en skikkelig veteran. Trofast har båten kjørt fjorden opp og ned gjennom 50 vintre, slik at skipstrafikk kan gå som planlagt. Å entre inn i veteranen er som å skru tida tilbake minst 40 år.

– Jeg trives om bord, selv om den er gammel. Også går det an å fikse opp ting på en gammel båt. Jeg har fått sydd nye gardiner. Skal hente dem senere i dag, forteller Larsen, men legger til:

– Det er ikke alle som vil jobbe på båten fordi den er såpass umoderne.

Han går til messa, et enkelt lite rom, henter nytraktet kaffe som tas med inn i oppholdsrommet for mannskapet på tre. De har hatt en rolig morgen, i motsetning til dagene før da de måtte ut klokka 05 for å åpne råka ut i fjorden. De er alltid på vakt, 24 timer i døgnet.

Nå ser de litt på tv, drikker mer kaffe og de som røyker tar seg en røyk. Av mannskapet på tre er det en ikke-røyker. Han har opphevet røykeloven inne. På veggen henger bildet av «gamle-kongen» som overvåker det hele.

Thor III er, som navnet tilsier, den tredje isbryteren i rekken. Den eies av Drammen havnevesen, men driftes av slepebåtselskapet Buksér og Berger. Da skipperen gjennom 40 år måtte kaste inn håndkleet for noen år tilbake, gikk man over til å bemanne båten kun etter behov. Denne vinteren har behovet vært konstant. Det har vært is, mye is. Ansatte ledige for oppdrag, men også pensjonister, får tilbud om å jobbe i perioder på isbryteren. For Larsen, som ellers er på moderne taubåter langs norskekysten, i Nordsjøen, Spania…, ja litt overalt, så er en periode på Thor III som ferie å betrakte.

– Det er litt friere her. Vi kan gjøre litt mer som vi vil, sier Larsen. Han har alltid vært til sjøs. Han syns det er godt å være sjømann.

– Jeg kan jobbe tilnærmet halve året, og likevel tjene gode penger. Chiefen Oddvar Riise (63) og skipper Per Todal (64)har egentlig gått på land. De ble pensjonister da de fylte 60. De hadde også alltid jobbet til sjøs. De søker fortsatt havet, av og til. Ofte nok, i hvert fall ifølge kona til Riise.

– Her slipper jeg å få kjeft av «kjerringa». Jeg fikk dét på mobilen i går igjen, sier Riise med et smil. Han har vært gift med samme «kjerring» i alle år. Rett etter bryllupet bar det ut til sjøs igjen. Han ble borte i 18 måneder.

– Da jeg kom hjem, kunne guttungen gå…

– Det er ingen i dagens arbeidsliv som aksepterer å jobbe slik som vi gjorde før, bemerker Per Todal. I dag er det mer vanlig å jobbe to uker og så ha fri to uker. Todal syns en uke av gangen er nok nå når han er pensjonist.

– Det er virkelig koselig å jobbe litt iblant, ikke minst å snakke med gamle kjente, sier Todal.

Chiefen starter maskinen. I motsetning til dagens automatiserte båter, skjer det meste manuelt om bord på Thor III.

– Det er som å komme tilbake til guttedagene, sier Riis. Ifølge han kan slike båter leve evig, bare de tas godt vare på. Det er investert en del i vedlikehold i det siste.

– Båten er litt sliten, så vi må ta litt pent på han. Men vi har ikke hatt noen problemer. Båten er sterk, sier Riise.

På pauserommet igjen er det akkurat tid til litt kaffe og en røyk mens maskinen blir varm. Så kaster matrosen loss, og med skipperen ved roret og chiefen som «sidekommentator» er Thor III klar for dagens første økt. Båt og mannskap møter isen fort.

– Jøss, som han har «frysi» i natt. Her hadde vi fritt vann så sent som i går, forteller Todal. Skipperen og chiefen er overrasket, for det har ikke vært så kaldt. Men dette handler like mye om strøm- og vindretning.

– Vannet kan du aldri bestemme over, sier skipperen.

– For oss er dette egentlig bra. Det betyr at vi har jobb noen dager til. Jeg tipper det blir jobb her til ut i mars, sier Riise. Han skal av båten om noen dager. «De på kontoret» mener han trenger en pause. Selv kunne han tenkt seg å bli lengre. Men som pensjonist er det begrenset hvor mye han kan tjene.

– Hvis regjeringen ønsker at vi skal jobbe mer og lenger så må vi ikke bli straffet. I år kunne jeg sikkert ha jobbet to-tre ganger mer enn hva jeg gjør. Men det er jo ingen vits i, for jeg må på et vis betale for å jobbe mer, mener Riise.

Skipperen fører Thor III gjennom isen. De anslår at isen er rundt 40-45 cm tykk. Todal unngår å gå i fast is, hvis ikke han må. De er bare pliktig til å holde råka åpen. Da det var på det kaldeste gikk båten hele døgnet. De kjørte og kjørte. Samme strekning. Når mannskapet trengte hvile, kjørte de båten rett inn i isen der den lå helt stille mens mannskapet fi kk seg noen timers søvn.

Praten går lett i styrhuset. Båten går i rundt 11 knop. Den brøyter seg fram. Tar for seg steder der de vet båter kan komme. De drikker kaffe. Snakker om gamle kjente, båter, litt politikk, og annet som opptar dem, som hunden til Riise – kompisen han må hjem til. Mannskapet trives i hverandres selskap, noe som ifølge dem er helt nødvendig for å jobbe slik de gjør. De bor tett innpå hverandre, 24 timer i døgnet.

– Jeg har vært borti skippere som forsøker å kue de andre om bord. Det fungerer veldig dårlig, sier Todal.

Selv om flat struktur virker å prege båtens mannskap, har de sine oppgaver. Matrosen er «altmulig- mann». Han sørger for lukten av nytraktet kaffe og gulvvask. Og snart lunsj. Dagens fire måltider er det matrosen som står for. Frokost og kvelds tas ved brødfjøla, men til lunsj og middag serveres det ordentlige saker. Steik sto på bordet sist helg, får vi høre.

– Han har ikke ro i ræva, han Pål, kommenter chiefen fra der han sitter. Og så skryter de av maten. Ifølge Todal er mat en viktig ingrediens i oppskriften til å ha det bra om bord. – Du skal trives i lag, og så skal du ha god mat, sier han.

Mens mannskapet blir mette, i tur og orden, går Thor III utrettelig videre. En båt får hjelp på vei ut fra kai. Thor III sørger for sikker ferdsel. Over radioen takkes det, samtidig som det antydes behov for assistanse samme kveld. Skipperen tar Thor III til kai i Drammen. Han skriver i loggen. Dagens første økt er over. Nå kan de slappe av. Snart skal matrosen hente nye gardiner og diske opp med middag. Men først slappe av. For hvem vet når neste økt kommer? Det bestemmer vær, vind – og vannet.