Flere andre LO-forbund i privat sektor har fra før tatt til orde for det samme. Hovedgrunnen er at de ulike forbundene ønsker å gjøre endringer i en rekke overenskomster.

Tirsdag diskuterer forbundsstyret i Fellesforbundet kravene til årets hovedoppgjør. Etter det NTB har grunn til å tro vil LOs største forbund i privat sektor gå inn for forbundsvise forhandlinger.

Det innebærer at Fellesforbundet forhandler først, i tråd med den såkalte frontfagsmodellen. Den lar konkurranseutsatt næringsliv sette rammen for de øvrige oppgjørene. Først når Fellesforbundet er ferdig å forhandle, vil de øvrige organisasjonene i arbeidslivet – både dem i og utenfor LO/NHO-området – starte sine forhandlinger.

– Les også: Jens advarer lederne

Årets hovedoppgjør vil få en moderat profil, gitt den krevende situasjonen som industrien og norske eksportbedrifter er inne i. Allerede i fjor høst pekte LO-leder Roar Flåthen og Fellesforbundets leder Arve Bakke på viktigheten av et solidaritetsoppgjør.

Noe av det viktigste for LO blir å forhindre at kronen styrker seg og forringer konkurranseevnen ytterligere. For Fellesforbundet vil det også være viktig å få avtalefestet en rekke regler som begrenser vikarbruk og innleie av arbeidskraft. I tillegg vil kampen for likelønn og lavtlønte også i år prioriteres høyt.

LOs representantskap møtes 21. februar for å vedta de endelige kravene til lønnsoppgjøret som omfatter mer enn 300 ulike overenskomster. Dagen før legger Teknisk beregningsutvalg fram tallene som hvert år danner utgangspunktet for lønnsforhandlingene.

– Les også: Flåthen vil ha ekstra tillegg

I offentlig sektor ventes kravet om heltidsarbeid å prege forhandlingene. Fagforbundet har gjennomført tariffkonferanser i alle landets fylker, med entydige tilbakemeldinger om at dette bør bli et viktig tema.

LOs største forbund i offentlig sektor konkretiserer først sine krav 14. og 15. mars, men enkelte krav har pekt seg klart ut under tariffkonferansene. Ved siden av retten til heltidsarbeid og fulle stillinger, dreier dette seg først og fremst om kravet om økte ulempetillegg, spesielt i helgene.

Dette kravet må ses i lys av utspillet fra Fagforbundets leder Jan Davidsen i høst, om at helsearbeidere må belage seg på noe mer helgearbeid for å løse deltidsproblematikken.

Generelle tillegg og økt kjøpekraft, vil også stå på Fagforbundets liste. Likelønn, uttelling for real- og tilleggskompetanse samt en gjennomgang av særaldersgrenser ventes også å være blant Fagforbundets krav.

– Les også: Vi vil jobbe to år ekstra

I læreroppgjøret vil spørsmålet om arbeidstid for kontaktlærere melde seg med styrke. I forrige uke brøt forhandlingene mellom Unio og KS om dette temaet sammen.

Også i år vil spørsmål om pensjon bli tema for forhandlingene. Fagforbundet og LO Kommune har skrinlagt tanken om en omkamp om pensjonsavtalen fra 2009, men visse justeringer kan det bli snakk om.

Fagforbundet mener pensjonsordningen er for dårlig for deltidsarbeidende kvinner, og peker på at mange kun vil sitte igjen med minstepensjon etter et langt arbeidsliv. Andre anfører at pensjonsordningen er bedre enn i privat sektor fordi offentlig ansatte er sikret en pensjon på 66 prosent av sluttlønna gjennom den såkalte bruttogarantien. (ANB-NTB)