Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

I går, 23. januar, ble de ekstraordinære forhandlingene for vakt avholdt. Resultatet ble 3 kroner og 50 øre; beløpet som allerede var garantert i protokollen etter lønnsforhandlingene i 2010.

– Det var en rimelig grei stemning, og den var bedre enn i fjor. Da følte vi at det ikke var noen reell forhandlingsvilje fra arbeidsgivernes side. Denne gangen var det reelle diskusjoner, selv om vi ikke kom til enighet, sier Helge Haukeland, nestleder i Arbeidsmandforbundet og forhandlingsleder for arbeidstagersiden.

Hver sin ende av ansiennitetsskalaen

Arbeidsmandsforbundet ville at vekterne som hadde jobbet mer enn fem år i en bedrift skulle få økt kronetillegg. NHO Service ville splitte opp ansiennitetsskalaen, fra dagens 1 – 3 år, til 1- 2 år og 2 - 3 år, og gi sistnevnte en krone mer i timen.

– Vi ville heller løfte sliterne, de som har jobbet lengst i bransjen. Det blir feil signal å gi mer til nybegynnerne i stede for å honorere de som har stått lengst, sier Haukeland.

NHO Service på sin side vil heller gi mer til de som jobber i sitt tredje år i bransjen.

– For våre bedrifter er det største problemet at folk slutter etter kort tid i bransjen. Vi vil dempe turnoveren. De som er igjen etter fem – seks år er veldig stabile, sier Petter Furulund, administrerende direktør i NHO Service og forhandlingsleder for arbeidsgiversiden.

Alarmtillegg

NHO Service kom også med tilbud om å øke tjenestegrensetillegget på alarm i egen regi med 150 kroner, fra 1.350 kroner til 1.500 kroner.

– Vi sa nei til dette også. Vi må ha en lønnsøkning som er forutsigbar for våre vektere. Det kan være helt tilfeldig tilfeldig hvor du havner. Vårt mål er hele tiden at lønnssnittet i vekterbransjen skal nærme seg lønnssnittet til industrien. Da hjelper det lite med 150 kroner ekstra til alarm i egen regi. I følge tall fra NHO Service er det mellom 80 og 100 stykker dette gjelder, sier Arbeidsmandsforbundet sin forhandlingsleder.

Dermed endte partene opp med tillegget som allerede var avtalt i 2010; 3,50 som skal legges flatt på trinnene for 37,5 timers uke fra 1. april i år.

Enige om å se på tall

En ting partene er enige om, er at statistikken som ligger til grunn for forhandlingene må forbedres.

– Vi har en jobb å gjøre før neste tariffoppgjør. Vi må ha trygghet for at statistikken vi bruker er korrekt, sier Furulund.

– Jeg håper virkelig at arbeidsgiverne legger seg i selen for å skaffe tallene. Disse må på bordet under forhandlingene til våren, sier Haukeland.

– Ja, det er våre intensjoner, svarer Furulund.

Forbundsvist oppgjør?

Både Haukeland og Furulund forventer at det blir forbundsvist oppgjør til våren, og at partene igjen vil møtes om noen måneder til nye forhandlinger. Furulund forventer at det blir et moderat lønnsoppgjør.

– Norge må ta inn over seg at Europa er i vanskelige tider. Det må bli et moderat oppgjør, for alle parter. Vekterne har allerede sikret seg et forsprang i lønningene gjennom protokollen fra 2010, sier han.

– Målet vårt er hele tiden at vekterne skal nærme seg en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det hadde vært lurt av NHO Service å gi mer på den høyere delen av ansiennitetsskalaen, med tanke på vårens oppgjør. Det er vanskelig å si hvordan neste oppgjør blir, men det kunne ha vært et bedre utgangspunkt, sier Haukeland.

Innen neste gang møtes vil tallene for lønnsutviklingen i 2011 foreligge fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.

– Da får vi sett om vi har nærmet oss industriarbeiderne eller ikke, avslutter Haukeland.