Utredningen om høyhastighetsbaner konkluderer med at hindringene er overkommelige.

– Det er teknisk mulig, Norge har pengene og undersøkelser viser at folk vil sette pris på et slikt tilbud. Ved å bruke samme økonomiske modell som på Gardermobanen dekker inntektene drift og vedlikehold, sier Brunborg.

Nå må politikerne bestemme seg, mener han.

– Det verste er å forskyve politiske beslutninger. En utsettelse blir meningsløs. Da er risikoen at eksisterende strekninger forvitrer. Blir det nei til høyhastighet må de andre alternativene starte med en gang. Utredningen peker blant annet på at reisetiden mellom Oslo og Bergen kan reduseres til fire timer med en investering på cirka 50 millioner kroner, sier han.

I beregningene har prosjektet benyttet nivået NSBs billettpriser ligger på i dag. Det vil dekke drift og vedlikehold av togsett og kjøreveien. Unntaket er Stavanger–Stord–Bergen.

– Denne strekningen er etter min mening helt uaktuell. Her går det hurtigbåter og ekspressbusser. At kostnadene dekkes alle andre steder stiller saken i et annet lys. Vi mener at staten bør ta investeringene i infrastrukturen.

Når det gjelder miljø og hastighet, mener han det er mest realistisk å forholde seg til 250 km/t.

– Da slipper man å bygge så mange tunneler. Disse koster mye, og gir en dårlig miljøgevinst på grunn av store CO2-utslipp i anleggstiden og ved produksjonen av sement og annet som må inn i fjellet. Beskjeden fra Sverige er også klar. De vil ikke utrede høyere hastighet enn 250 km/t noen steder.

Brunborg er enig i vurderingen av at traseene må legges slik at folk kan gå på og av underveis.

– Vi må bygge der folk bor. Et slikt tilbud kan ikke basere seg på å kjøre mellom Oslo og andre byer. Når beregningene viser at dette utgjør mellom 30 og 40 prosent av markedet, må en utbygging ta hensyn til dette.

En overraskelse var at CO2-regnskapet for alternativet Oslo-Trondheim gjennom Østerdalen først går i pluss etter 37 år.

– Med 250 km/t blir det kanskje noe bedre. Og slike investeringer må sees i perspektiv. Da er kanskje ikke 30 år så lang tid, sier Kjell Atle Brunborg.