Det nye regjeringskvartalet vil kunne sluke flere bygg i nærheten og koste så mye som 10 milliarder kroner.

Det fastslo fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) da hun torsdag inviterte til pressekonferanse om regjeringsbyggene og regjeringskvartalets fremtid etter terrorbomben 22. juli.

Framleggelsen av utredningen har blitt utsatt en rekke ganger, og mange ventet en konklusjon på sentrale spørsmål, først og fremst om høyblokken skal rives eller bevares og hvordan regjeringskvartalet skal se ut i fremtiden. Men det eneste Aasrud ville konkludere med i denne omgang, er at departementene i regjeringskvartalet i fremtiden fortsatt skal ligge samlet.

Hun viste til at politiet mener sikkerheten blir best når departementene ligger samlet, samt at reiseveien mellom departementene og til og fra Stortinget skal være kortest mulig.

– Les også: – Bør Høyblokka rives?

Fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) opplyste torsdag at de aller fleste departementene skal samles i regjeringskvartalet i Oslo.

Når det gjelder spørsmål om riving eller bevaring, inviterer statsråden til bred debatt om flere alternative løsninger. En egen blogg er opprettet for «folk flest», og Aasrud sier hun gjerne møter studenter, ulike fagmiljø, ansatte og berørte av terrorbomben for å få råd og innspill i tiden fremover.

Allerede minutter etter at orienteringen var ferdig onsdag hadde flere personer bidratt med sine synspunkter på den nyopprettede bloggen.

Et nyopprettet konseptvalgsutvalg skal også legge fram en vurdering med minst tre alternativ. Regjeringen vil så ta endelig beslutning i løpet av 2013. Statsråden vil ha en statlig planprosess for å sikre fortgangen i prosjektet.

– Les også: Krever at høyblokken fredes

De byggtekniske undersøkelsene av de bomberammede bygningene viser at ingen av dem må rives. Bærekonstruksjonen er intakt både i høyblokken, Y-blokken, S-blokken og R4. Med det som utgangspunkt skisserte statsråden tre ulike muligheter:

– Restaurere fasadene tilbake til slik de var før 22. juli. Beholde skallet, men fylle bygningene med nytt innhold.

– Bygge videre på de eksisterende bygningene og endre bygningsmassen

– Rive alle eller noen av de gamle bygningene, og bygge helt nytt.

Trenger flere bygninger

Aasrud fastslo at det finnes utfordrende dilemmaer knyttet til alle alternativene.

Ved å bevare tar man vare på kulturhistoriske verdier. Riksantikvaren Jørn Holme vil frede høyblokken, som han kaller et av de viktigste nasjonale symbolbyggene vi har i Norge.

– Les også: Krever at høyblokken fredes

Problemet er sikkerhet og plass. Det er lettere å bygge sikkerhet inn i nybygg enn i eksisterende bygg. Hvis dagens bygninger skal beholdes vil flere gater måtte stenges.

– Det vil gi utfordringer knyttet til byens åpenhet, til transport og regulering av trafikk og næringsliv, påpekte Aasrud.

I tillegg vil bruk av de gamle bygningene føre til et betydelig tap av kontorplasser. Y-blokkens plassering over to veiløp gjør at det trolig ikke vil anses som sikkert nok til å huse departementskontorer i fremtiden. Høyblokken vil miste en rekke plasser ved renovering.

– Det kan innebære at kvartalet må utvides gjennom oppkjøp, uttalte Aasrud under pressekonferansen.

– Les også: Terrorofre gruer seg

Til NTB vil hun ikke gå inn på hvilke bygg i nærheten som eventuelt kan bli fremtidige departementsbygg. I umiddelbar nærhet ligger blant annet VG-bygget i Akersgata og KFUM-bygget i Grubbegata.

Hun vil heller ikke gå inn på om det kan bli aktuelt å heller fjerne veiløpene under Y-blokken enn å avskrive bruk av bygningen.

Folks mening

For å få til en bred og åpen prosess har regjeringen opprettet en blogg der folk kan komme med sine meninger.

Allerede minutter etter at orienteringen var ferdig onsdag hadde flere personer bidratt med sine synspunkter.

Uenighet innad i regjeringen om høyblokken skal rives eller ikke, skal være medvirkende til at Aasrud ikke vil konkludere i saken.

Vil holde samlet

De ansatte i departementene ønsker å holde regjeringskvartalet samlet i størst mulig grad. Hva de mener om høyblokken, blir kjent til uka.

– Vi har bedt våre tillitsvalgte hente inn innspill og forslag til hva som bør skje med regjeringskvartalet. Fristen for å svare er 1. februar, sier leder Bjørn Halvorsen i NTL Sentralforvaltningen til NTB.

Svarfristen til tross, enkelte forhold synes det allerede å være bred enighet om.

– Vi har fanget opp at det er et gjennomgående ønske å beholde regjeringskvartalet mest mulig samlet. Det gjør det enklere å avholde møter og begrenser antallet reiser, noe som i sin tur sparer miljøet, sier Halvorsen.

– Les også: Kostet Oslo 37 millioner

I spørsmålet om høyblokkens framtid er det ikke like tydelig hva de ansatte mener.

– Vi har fått forskjellige signaler når det gjelder hva som bør skje med høyblokken og y-blokken, sier han.

NTL Sentralforvaltningen organiserer rundt 6.000 ansatte i departementer, direktoratet og andre statlige virksomheter og er den nest største landsforeningen i LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag. (ANB-NTB)