Bjurstrøm gir ikke etter for vikarpress
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) vil ikke la seg presse av LO til å si nei til vikarbyrådirektivet.
Direktiv-motstanderne mobiliserer for fullt foran mandagens møte i LO-sekretariatet. Møtet skal ta stilling til tiltakspakken som Arbeidsdepartementet mener gir gode nok garantier til at det omstridte EU-direktivet kan innføres i Norge.
Tiltakene er delvis utarbeidet som svar på kritikken fra fagbevegelsen, men om motstanderne lar seg overbevise, er et åpent spørsmål.
– Les også: Sier nei til EU-direktiv
– Vi er uenige med deler av fagbevegelsen. Det må vi leve med, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) til NTB.
Veto
Det største LO-forbundet i privat sektor - Fellesforbundet - har ledet an i kampen mot vikarbyrådirektivet. Også Fagforbundet, LOs største, mener Norge bør ta i bruk reservasjonsretten som EØS-avtalen gir adgang til.
Fagforbundets nestleder Mette Nord sier til Nationen at hun og forbundsleder Jan Davidsen vil stemme for et veto under sekretariatsmøtet. Og når Fagforbundet og Fellesforbundet samler seg, blir standpunktet i de aller fleste tilfeller også LOs.
– Les også: LO-strid om vikarer
LO Stat og Industri Energi har sagt at de stiller seg bak innføringen av direktivet. De er alene blant de ni forbundene i LO-sekretariatet om å flagge et slikt syn åpent. Likevel er flere av de sentrale aktørene usikre på utfallet.
– Vi må først ta debatten og få de ulike argumentene, så vil jeg konkludere, sier forbundsleder Erna Hagensen i Norsk Arbeidsmandsforbund til Nationen.
Motstanderne mot vikarbyrådirektivet mener det vil svekke stillingsvernet og føre til økt vikarbruk. Sentralt står frykten for at arbeidsmiljøloven vil måtte endres etter domstolsbehandling. Flere mener at direktivet krasjer med arbeidsmiljølovens paragraf 12-14, som setter klare begrensninger for bruken av vikarer og midlertidig ansatte.
– Godt direktiv
Bjurstrøm mener de foreslåtte tiltakene er et bolverk mot et mer uanstendig arbeidsliv. Hun nærer ingen frykt for at lovverket må skrives om.
– Arbeiderpartiet har jobbet med dette direktivet over tid og mener det er godt. I fagbevegelsen er flere bekymret for om vi kan beholde de norske reglene for begrensning av midlertidige ansettelser. Vi har innhentet råd fra juridiske eksperter som alle er veldig tydelige på at regelverket ikke må endres, sier Bjurstrøm til NTB.
– Les også: Ap lar seg ikke rikke
Et flertall i Arbeiderpartiets stortingsgruppe har gått inn for direktivet, som de mener sikrer vikarer bedre lønns- og arbeidsvilkår gjennom det såkalte likebehandlingsprinsippet.
SV og Sp imot
SV krever på sin side norsk reservasjon mot EU-direktivet, en konklusjon Senterpartiet også kan komme til å trekke etter møtet i LO-sekretariatet.
– Vi er imot direktivet, men vi legger ikke ned veto mot alt vi er uenig i. Når det er sagt, vil LOs standpunkt i saken være viktig for vår holdning til spørsmålet om reservasjonsretten skal tas i bruk, har Senterpartiets arbeidspolitiske talsmann Geir Pollestad tidligere uttalt til NTB.
Dersom Arbeiderpartiet setter hardt mot hardt og trosser sine regjeringspartnere og eventuelt LO, vil partiet måtte søke flertall for direktivet på borgerlig side. Det skjedde da Stortinget vedtok datalagringsdirektivet og tjenestedirektivet. (ANB-NTB)
Direktivet ble vedtatt av EU i november 2008. Det slår blant annet fast at arbeidstakere som leies inn fra bemanningsbyråer skal ha minst like gode lønns- og arbeidsvilkår som de ville hatt om de var fast ansatt i bedriften.
Direktivet skal også bidra til å anerkjenne vikarbyråene som arbeidsgivere. Kritikerne mener direktivet vil føre til økt bruk av vikarer og midlertidig ansatte, i tillegg til å svekke ansettelsesvernet og retten til faste stillinger.
En vesentlig grunn til motstanden mot direktivet, er frykten for at det vil følges av en rettslig prosess som tvinger fram endringer i arbeidsmiljøloven. Det er særlig snakk om lovtekstens paragraf 14-12, som setter klare begrensninger for bruken av vikarer og midlertidig ansatte.
Flere saker
Direktivet ble vedtatt av EU i november 2008. Det slår blant annet fast at arbeidstakere som leies inn fra bemanningsbyråer skal ha minst like gode lønns- og arbeidsvilkår som de ville hatt om de var fast ansatt i bedriften.
Direktivet skal også bidra til å anerkjenne vikarbyråene som arbeidsgivere. Kritikerne mener direktivet vil føre til økt bruk av vikarer og midlertidig ansatte, i tillegg til å svekke ansettelsesvernet og retten til faste stillinger.
En vesentlig grunn til motstanden mot direktivet, er frykten for at det vil følges av en rettslig prosess som tvinger fram endringer i arbeidsmiljøloven. Det er særlig snakk om lovtekstens paragraf 14-12, som setter klare begrensninger for bruken av vikarer og midlertidig ansatte.
