Av Ole Martin Larsen

For å kunne forkaste et meklingsforslag i et dansk lønnsoppgjør, skal minst 40 prosent av de stemmeberettigede delta i uravstemningen. I tillegg skal minst halvdelen av dem som deltar, stemme nei. Om under 40 prosent deltar, skal minst 25 prosent av alle stemmeberettigede - i dette tilfellet de 600 000 fagorganiserte på det private arbeidsmarkedet - stemme nei før et forslag kan anses som forkastet.

Ved siste lønnsoppgjør i privat sektor, i 2007, var det bare 37 prosent som deltok.

Utradisjonelt

Dette er bakgrunnen til at tre fagforbund nå har tatt utradisjonelle metoder i bruk for å sikre høy stemmedeltakelse. Dansk Metal prøver å kapre ja-stemmer, 3F sier at de bare vil ha stemmeprosenten i været, mens HK/Privat, en sektor av HK med 80.000 medlemmer, kjemper for et nei.

De fagorganiserte i 3F og HK/Privat kan vinne reiser, pc-er, iPods og PlayStation-er om de stemmer. Dansk Metal har valgt en annen modell: Forbundets tillitsvalgte skal dele ut 10.000 løpesedler, hver av dem med et lykketall, til medlemmene. På forbundets hjemmeside kan de lese om lønnsoppgjøret og konstatere om lykketallet gir gevinst i form av en PlayStation eller "andre flotte premier".

Årsaken til HK/Privats nei-kampanje er det manglende gjennomslaget i årets lønnsoppgjør for å få fjernet den såkalte 50 prosent-regelen. Den går ut på at minst 50 prosent av de ansatte i HK-funksjoner på en arbeidsplass skal være organisert i HK, før forbundet kan kreve en tariffavtale.

LO-leder tar avstand

Tirsdag - etter at HK-kampanjen var blitt kjent, men før de to andre kampanjene var offentliggjort, tok LO-leder Harald Børsting avstand til HKs fremgangsmåte.

-Det er da helt fint at de vil ha medlemmene til å stemme. Men man må ergre seg over at det er nødvendig å bruke premier som lokkemiddel, sa han i et intervju med Danmarks Radio.

Børsting understreket for øvrig at han er fornøyd med resultatet, "i betraktning av den situasjon forhandlingene har funnet sted under", underforstått: den økonomiske krisa.

Arbeidsmarkedsforsker Henning Jørgensen, Aalborg Universitet, tar også avstand fra metoden, men med langt sterkere ord enn Børsting:

Ligner stemmekjøp

- Premiene ligner stemmekjøp, en desperat handling og et brudd på logikken i en demokratisk prosess. Medlemmene skal jo stemme fordi de er interessert i sine lønns- og arbeidsforhold, sier Jørgensen til Politiken.

Ifølge flere beregninger har HK brukt 10-15 millioner kroner på annonsekampanjer, først for å skape oppmerksomhet om 50 prosent-regelen, deretter til å oppfordre folk til å stemme nei.

Mandag ble det kjent at både LO og Dansk Arbeidsgiverforening har nikket ja til forliksmann Asbjørn Jensens forliksutkast. Den endelige forliksteksten blir offentliggjort fredag, og først deretter vil det bli mulig å stemme ja eller nei. Da vil det også bli klart hvilke andre ja- og nei-kampanjer som settes i verk. Det ventes en klar nei-kampanje fra byggefagene som ikke fikk gjennomslag for sitt krav om garantier mot sosial dumping, men i stedet ble avspist med en hensiktserklæring.

16. april er siste frist for å stemme, og 20. april vil resultatet bli offentliggjort.

I skyggen av krisen

Årets lønnsoppgjør i Danmark er først og fremst preget av krisebevissthet - arbeidstakere flest synes å stille seg tilfredse med små forbedringer, mens tusenvis og atter tusenvis mister jobben. De fleste venter et ja-flertall i uravstemningen.

Krisebevissthet var også det som preget et landsdekkende tillitsmannsmøte som ble avholdt tirsdag av det såkalte OK 2010-initiativet. (OK er en vanlig forkortelse for overenskomst - tariffavtale på dansk).

Uttalelsen fra møtet - under overskriften "Den danske modell er stadig truet" - kommer ikke med noen klar anbefaling om å stemme nei, selv om den konstaterer at det har vært umulig å få gjennomslag på fire sentrale punkter: Et kraftig løft til de lavtlønte. Reelle forbedringer for skiftarbeidere. Fjerning av 50 prosent-regelen. Effektivt vern mot sosial dumping.

-Uansett forskjellige anbefalinger til meklingsforslaget, så oppfordrer OK-initiativet alle til å stemme, så vi får en høy stemmeprosent, konkluderer uttalelsen der det blir lovet å innkalle tillitsmannsnettverket på nytt våren 2011, for å holde fast i kravene ved neste lønnsoppgjør.

Slakteribransjen svarteper

På arbeidsgiversiden sitter slakteribransjen tilbake med svarteper, etter at konsernet Danish Crown hadde krevd 20 prosent lønnedgang for å bevare arbeidsplassene i Danmark. Men forhandlingene brøt sammen, noe som betyr at slakteriarbeiderne er omfattet av det generelle meklingsforslaget med beskjeden lønnfremgang.

Mandag sendte Danish Crown svarteper videre, med meldingen om at ytterligere 600 arbeidsplasser vil bli nedlagt i Danmark. Det kommer på toppen av de over 3000 som er flyttet ut til spesielt Tyskland de siste par årene.

- Det er en hevnaksjon som kan provosere flere enn slakteriarbeiderne. Om slakteriene gjerne vil ha et ja i uravstemningen, synes jeg ikke de har opptrådt klokt, men derimot amatøraktig, sier Flemming Ibsen, arbeidsmarkedsforsker ved Aalborg Universitet, til Jyllands-Posten.

Arbeidsmarkedsforsker Jesper Due, Københavns Universitet, kaller i samme avis Danish Crowns utmelding "uforståelig".

I forhandlingene hadde NNF Fødevareforbundet gått med på totalt stopp for lønnstigninger, men krevde til gjengjeld garantier for å bevare jobbene i Danmark. Det ville ikke arbeidsgiverne gå med på. Nå fyker beskyldningene mellom partene.

Dumping til politikerne

Når det gjelder sosial dumping, sendes ballen nå videre til politikerne. Peter Hougaard Nielsen, formann i byggegruppen i forbundet Træ-Industri-Byg, TIB, mener det ikke er noen vei utenom lovgivning på området. Socialistisk Folkeparti og Dansk Folkeparti støtter ideen, regjeringen avviser, mens sosialdemokratene ikke vil uttale seg så lenge de nye tariffavtalene ikke er endelig i hus.

- Selv om vi hadde fått solidaransvar med i den nye tariffavtalen, ville deler av byggebransjen likevel ikke vært omfattet. Fagforeningene har vunnet massevis av saker mot østeuropeiske firmaer om underbetaling i Arbeidsretten. Firmaene har snytt og underbetalt, selv om de var omfattet av en tariffavtale. Men erstatningene kommer bare aldri, uttaler Hovgaard Nielsen som håper at lovgivning er på plass før neste lønnsoppgjør.