Ståle K. Johansen, klubbleder i Verkstedklubben Aker Verdal

Den 18. januar tok Verkstedklubben Aker Verdal ut sine medlemmer til politisk streik mot implementering av vikarbyrådirektivet. 200 fagorganiserte fra flere bedrifter samlet seg på Kværner Verdal for å markere motstand mot direktivet og Regjeringens utrygge arbeidslivspolitikk. I bunn og grunn handler dette om hvilket arbeidsliv vi skal ha i fremtida.

Arbeiderpartiets overordna mål er at direktivene fra EU skal implementeres, koste hva det koste vil, og vikarbyrådirektivet er ikke noe unntak. I Jonas Gahr Støres og Anette Trettebergstuens innlegg i Trønder-Avisa den 28. desember 2011 hevder de at vikarbyrådirektivets hovedintensjoner er likebehandling av innleide med faste ansatte. Men direktivets hensikt er å likestille vikarbyråene med det etablerte arbeidslivet slik at vikarbyråene får mulighet til å ta en større del av arbeidsmarkedet. Ønsker vi en situasjon med flere midlertidig ansatt, eller ønsker vi et arbeidsliv med faste ansettelser og trygghet for arbeid og inntekt? Blir direktivet innført, vil sannsynligvis paragrafene som begrenser bruken av innleie bli fjernet fra arbeidsmiljøloven.

I innlegget sier de at «Noen går i mot at Norge skal innføre direktivets bestemmelser». Men hvem er disse «noen»? Gahr Støres karakterisering av direktivets motstandere er en bevist taktikk for å gjøre oss små og ubetydelig i debatten. Men hvem er nå disse «noen»? 5. desember var det en fanemarkering mot vikarbyrådirektivet utenfor Stortinget som samlet over 200 fagorganiserte og faner fra 73 forskjellige forbund, fagforeninger og klubber, dette er disse «noen». Den dagen stilte nestleder i Fellesforbundet Anders Skatkjær, leder i Fagforbundet Jan Davidsen, leder i Norsk Arbeidsmandsforbund Erna Hagensen, leder i Fellesorganisasjonen Rigmor Hogstad og leder i EL&IT Hans Felix. De holdt appeller og krevde VETO mot vikarbyrådirektivet. Disse Forbundslederne representerer ca 560 000 LO-organiserte. Dette er disse «noen» som Gahr Støre viser til. Det er utrolig at maktpersonen Gahr Støre velger å gjøre flertallet så små og ubetydelig. «Noen går i mot at Norge skal innføre direktivets bestemmelser». Den 30. januar 2012 gikk også LO ut med et enstemmig krav om et VETO mot vikarbyrådirektivet, Gahr Støres «noen» begynner egentlig å bli ganske mange.

For å bygge opp under argumentasjonen om at vikarbyrådirektivet ikke har noen konsekvenser for vårt lov og avtaleverk, henviser de til ekspertene. «Ekspertene er klare på at regelen vår i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven som i dag begrenser adgangen til å leie inn arbeidskraft fortsatt kan opprettholdes ved gjennomføring av vikarbyrådirektivet». Her gir de garantier de ikke kan gi, og de er fullstendig klar over det. Noe Trettebergstuen bekrefter i et intervju i Dagens Næringsliv 6. januar, med uttalelsen «det ikke er mulig å gi noen garanti for at arbeidsmiljøloven kan opprettholdes. Ingen kan vite det før det eventuelt blir en sak i EU». Dette er en av de få gangene en sentral arbeiderpartipolitiker bekrefter at det ikke mulig å garantere for at vårt lovverk kan opprettholdes. Trettebergstuen bekrefter at implementering av vikarbyrådirektivet kan flytte kontrollen over det norske arbeidslivet fra det Norske Stortinget til Brussel. «Ingen kan vite det før det eventuelt blir en sak i EU». LO, forbundene og klubbene er de som har mest kompetanse om konsekvensene av midlertidig ansettelser. Disse som virkelig er ekspertene, velger arbeiderpartiet å vende det døve øret til, vikarbyrådirektivet skal implementeres koste hva det koste vil.

De sier «at det norske arbeidsliv skal bygges på faste trygge ansettelser der bruk av vikarer begrenses. Men de erkjenner likevel behovet for vikarer ved blant annet sykdom eller fødselspermisjoner». På nyttårskonferansen til avdelingslederforum i Nord-Trøndelag holdt Gerd Janne Kristoffersen og undertegnede innledning om temaet. Der brukte Kristoffersen et eksempel fra arbeidslivet hun kommer fra, helse sektoren. «Det må være mulig å leie inn en anestesilege hvis et akuttmottak mangler en, enten i en ferie eller i en høytid». Både uttalelsen til Gahr Støre og Kristoffersen viser at arbeiderpartiet er så fjern fra det virkelige arbeidsliv som det er mulig å komme. Det er ikke snakk om å leie inn en og annen i forbindelse med sykdom eller ferie, noe som er fullt mulig med dagens lovverk. I enkelte bransjer i dag baseres gjennomføringen av byggeprosjekter med 60 – 70 prosent innleide. Vi snakker om et arbeidsliv som i fremtiden kan bestå av flere midlertidige ansatte og færre faste ansatte. Arbeiderpartiet er gode på politisk retorikk, men får stryk i forståelsen av det virkelige arbeidsliv. Økt bruk av vikarbyråer skaper ikke flere faste stillinger. I min egen bransje, leverandør og verftsindustrien har trenden vært at faste ansatte blir bemannet ned, og erstattes med innleid billig utenlandsk arbeidskraft.

Gahr Støre og Trettebergstuen vil nok hevde likebehandlingsprinsippet skal rette på dette. Svaret er nok neppe det. I tidligere dommer i forhold til andre direktiver, har EUs fire friheter «fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft» alltid blitt vektet viktigere enn rettighetene til arbeidsfolk. Det er ingen grunn til å tro at denne trenden vil endre seg.

Det norske arbeidslivets høye kunnskap og kompetansenivå i alle ledd er vårt viktigste konkurransefortrinn. Økt bruk av midlertidig ansatte kan medføre at bedriftene investerer mindre i kompetanseheving. En naturlig konsekvens når vikarer på korttidskontrakter kanskje jobber for en konkurrerende bedrift neste gang. Den Norske modellen trues når kunnskapen til humankapitalen forvitres. Mister vi denne, mister vi også vårt konkurransefortrinn i forhold til lavkostlandene.

Som nevnt er den største faren med direktivet, at arbeidsmiljølovens paragrafer angående midlertidig ansettelser blir svekket. Hvis det skjer, kan ikke Regjeringen si at vi stolte på «ekspertene». Mange LO-forbund har advart Regjeringen mot direktivets konsekvenser. Det er Regjeringen som er ansvarlig hvis vårt lov og avtaleverk svekkes, de kan ikke skylde på at «ekspertene» tok feil. Vi har det strengeste lovverket i Europa for regulering av midlertidig arbeidskraft. Er det virkelig noen som tror at vi får bedre kontroll på bemanningsbyråbransjen ved å innføre et direktiv som har til formål å liberalisere arbeidsmarkedet?

Vi streika for et anstendig arbeidsliv! La oss si ja til et anstendig arbeidsliv, og nei til vikarbyrådirektivet!