Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

10. november holdt justisministeren og forsvarsministeren en redegjørelse i Stortinget om angrepene 22. juli og veien videre. Dagen etter ble forsvarsministeren utnevnt til justis- og beredskapsminister.

Den erfarne politikeren Grete Faremo ledet også Justisdepartementet fra 1992 til 1996 under regjeringen Jagland, men måtte gå av. Det var neppe av egen fri vilje.

– Da Jens ringte meg og ba meg ta denne posten, var det lett å si ja, sier hun.

Faremo er stolt over måten statsministeren taklet den tragiske hendelsen 22.juli på og er glad for å være en del av Stoltenbergs regjering.

På vei hjem

22. juli i fjor var forsvarsminister Grete Faremo på vei hjem fra et arrangement på Akershus festning for å hedre Afghanistan-soldater. Da eksploderte bomben i regjeringskvartalet.

Faremo håper 22. juli-kommisjon klarer å kartlegge alle sider ved hendelsesforløpet. Rapporten skal leveres innen 10. august 2012.

Hun mener det er viktig å avvente både kommisjonens resultater og de interne evalueringene i Politidirektoratet og PST, før regjeringen trekker noen konklusjoner om hvorvidt noe skulle vært gjort annerledes før 22. juli.

– For oss er det viktig å jobbe for et fortsatt åpent demokratisk samfunn, og da må vi finne gode løsninger for å styrke beredskapen. Jeg er ydmyk overfor utfordringen med å styrke kriseberedskapen i Norge. Evaluering i etatene, kommisjonens arbeid og kritisk arbeid i pressen rundt alle spørsmål om vår beredskap er riktig og nødvendig. Hensynet til ofrene, deres etterlatte og pårørende, venner og bekjente, avtvinger oss alle respekt og motiverer oss til ekstra innsats, sier Faremo.

Bred erfaring

Faremo er glad for å få bidra med sitt samfunnspolitiske engasjement og tar også med seg erfaringer fra andre miljøer. Hun har vært næringslivsleder i mange år. En nyttig erfaring, mener hun.

Nå gleder hun seg over at det skjer en del endringer i asylpolitikken og skal snart legge fram en stortingsintervjuet melding om en åpnere verden.

– Her er det mange endrede regler. regler til det bedre, mener hun.

Forstår de ansattes bekymring

Store deler av kriminalomsorgen stoppet opp da fengselsbetjenter organisert i norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) over hele landet streiket 6. desember i fjor. I to timer la de ned arbeidet i protest mot ressursmangelen i etaten. * Streik mot "katastrofebudsjettet"

Faremo møtte de tillitsvalgte i nFF og LOs nestleder Tor-arne Solbakken samme dag som streiken fant sted.

– Jeg hørte på deres bekymringer og forstår frustrasjonen. Jeg vil legge stor vekt på det fagligpolitiske samarbeidet framover, sier hun.

Faremo vet at oppgavene er mange og at bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen er kritisk. Hun vil jobbe for en bedre kriminalomsorg for de ansatte, innsatte og for samfunnet.

– Det er en god dialog mellom departementet og de ansattes organisasjoner. Vi har jo fått til mye. Blant annet vil høgskolereformen være på plass snart.

Faremo roser de ansatte som hun mener gjør en fabelaktig jobb og har klart å redusere soningskøene betraktelig de siste årene.

Politikk og musikk

Det er ikke tilfeldig at sørlandsjenta ble politiker. Hun vokste opp med en svært samfunnsengasjert far. Han jobbet på jernbanen, og var aktiv motstandsmann under krigen. Osmund Faremo ble også stortingsrepresentant.

Grete var samfunnsengasjert, men med en musikalsk stemme hun brukte i dansebandet Sharks i Evje, der hun vokste opp.

Da hun flyttet til Oslo for å studere jus, ble hun hentet inn som vokalist i et rockeband på Skjetten.

Hun spilte blant annet mange år sammen med Trond Granlund, et samarbeid som resulterte i en plass på «norsktoppen». De har senere sunget sammen flere ganger, sist i valgkampen høsten 2011.

Ifølge Granlund var Faremos glansnummer fra den tiden de spilte sammen «you are the sunshine of my life». Men hun er også kjent for å tolke Edith Piaf.

Selv om politikken tar mesteparten av tiden, hender det fortsatt at Faremo synger offentlig.

Blant annet gjorde hun det flere ganger mens hun var forsvarsminister. Før jul tok hun et stev for et fullsatt Oslo konserthus.

Syv utfordringer

Faremo er opptatt av at norske politikere fortsatt skal kunne bevege seg fritt i samfunnet. I tillegg venter hun debatt om samhandling mellom politi og Forsvaret.

Den nye justisministeren er klar over at mye av arbeidet framover vil være alvorstynget. Bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet og angrepet på utøya den 22. juli vil prege hennes arbeidshverdag i lang tid framover. Hun ønsker å følge opp den jobben Knut Storberget startet.

– Det handler om å gå inn i de politiske utfordringene som ligger foran oss, sier hun.

Med bakgrunn i redegjørelsen til Storberget, ser Faremo for seg så langt syv hovedområder som de viktigste: Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, rammebetingelsene til PST og politiet, forventninger til responstid i politiet, utfordringer knyttet til kommunikasjon, sikring og beskyttelse av utsatte objekter, samhandling mellom politi og Forsvaret samt omsorg og oppfølging av ofre og pårørende.

– Det siste er like viktig som de andre områdene, sier hun.

Omsorg

Faremo vet at det også det vil bli mer debatt om omsorg for og oppfølging av ofre og pårørende.

– Hittil har kommunene i tida etter terrorangrepet hatt ansvaret for den psykososiale oppfølgingen av de rammede. etter voldsoffererstatningsordningen kan terrorofrene få erstatning av staten for økonomisk tap, oppreisning og menerstatning, dersom dette ikke er dekket av andre ordninger, sier hun.

Faremo mener det påligger oss alle et ansvar som medmennesker å være der for dem som trenger det etter disse hendelsene.

– Mange er blitt påført veldig store lidelser, og de må aldri glemmes, sier hun.

Endringer i voldsoffererstatning

Statsråden håper regjeringens forslag til endringer i voldsoffererstatnings- og straffeprosessloven, som nå er sendt ut på høring, blir vedtatt.

Et av forslagene er å heve den øvre grensen for voldsoffererstatning til 60 g. disse endringene kommer som en følge av terrorhandlingene, men vil gjelde for alle voldsoffererstatningskrav etter straffbare handlinger begått etter 1. januar 2011.

– Regjeringen vil sikre en hensiktsmessig gjennomføring av straffesaken og sikre en forsvarlig behandling av fornærmede, pårørende, etterlatte og andres erstatnings- og oppreisningskrav som følge av terrorhandlingene. Vi foreslår lovendringer som skal legge til rette for at fornærmede og etterlatte skal kunne gjøre bruk av de rettighetene straffeprosessloven gir dem, selv om antallet fornærmede og etterlatte i terrorsaken er svært høyt, sier Faremo.