Justisminister Grete Faremo (Ap) bekrefter at departementet jobber med forslagene som Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kom med i fjor om å skjerpe lovverket for å stå sterkere overfor soloterrorister. Hvis PST får medhold, vil terskelen for hva som regnes som straffbare forberedelser til terror senkes betydelig, og politietaten få vidtrekkende lovhjemler til å bruke tvangsmidler mot mistenkte.

– Les også: Faremo: – Svært alvorlig

– Disse innspillene inngår i arbeidet departementet gjør nå med en melding om soloterrorisme, som i løpet av våren blir sendt ut på høring. Forslagene fra PST vil bli drøftet i meldingen, men det er for tidlig for meg å gi noen oppfatning av dette nå, sier Faremo til NTB.

PST foreslår blant annet å gjøre det straffbart å være på et sted hvor det gis våpentrening i terrorsammenheng eller «terrorteknikk» – uten selv å delta – samt å være i besittelse av ellers lovlige gjenstander hvis det er sannsynlig at de vil bli brukt til terror.

– Les også: Vil styrke beredskap

Forslagene fra PST fikk ny aktualitet i forrige uke, da Oslo tingrett avsa dom i terrorplanleggingssaken. To av de tre tiltalte ble domfelt for å ha inngått terrorforbund, men hadde retten funnet at det ikke var inngått forbund i juridisk stand, ville de ikke kunne dømmes for terrorforberedelser selv om slik planlegging hadde skjedd.

Dommen er ikke rettskraftig, og problemstillingen vil komme opp igjen ved en eventuell behandling i lagmannsretten.

Det er heller ikke straffbart i dag å være medlem av en terrororganisasjon, påpeker PST i sitt brev til justisministeren.

Spørsmålet om hvilke muligheter sikkerhetspolitiet har til å stoppe soloterrorister før de har begått terrorhandlingen er nå gjenstand for vurderinger også i 22. juli-kommisjonen.

«Hendelsene 22. juli har styrket begrunnelsen for endringer i straffeloven», skriver PST i brevet og poengterer at det dessuten er viktig at Norge «tilstreber et mest mulig likt nivå for terrorbekjempelse som ellers i Europa». PST tar til orde for et lovverk etter modell det britiske.

Ulovlig

Advokat Jon Wessel-Aas, som er spesialist på menneskerettighetsjuss og personvern, er sterkt kritisk til blant annet forslaget om å kriminalisere innhenting og besittelse av informasjon og gjenstander som kan være nyttig i terrorvirksomhet. PST prøver i realiteten å kriminalisere folks tanker, mener han.

– Men det har man forstått er så godt som umulig å bevise. Derfor prøver man knytte det straffbare til gjenstander og informasjon som ellers er fullt lovlige, sier han, og viser til Riksadvokaten uttalelse i 2002 om samme tema.

«Det man i realiteten ønsker å ramme er formentlig den onde vilje i seg selv, den praktiske forberedelseshandling er uvesentlig. Dette er uakseptabelt», skrev Riksadvokaten i sin uttalelse.

I Stortinget synes PST å ha støtte av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Høyre er positive til å «ta diskusjonen» før gruppen bestemmer seg, ifølge justispolitisk talsmann André Oktay Dahl.

– Vi er positivt innstilt til å tette hull i terrorlovgivningen, men disse forslagene stiller oss overfor mange juridiske utfordringer, blant annet knyttet til hvor grensen skal gå og forsettskrav, sier Dahl. (ANB-NTB)