Somaliere føler seg utnyttet av Nav
– Vi er gratis arbeidskraft, klager somaliere som har praksisplasser til Fafo-forskerne Jon Horgen Friberg og Olav Elgvin. – Opprett arbeidsplasser for langtidsbrukerne av Nav, råder forskerne.
FANGET I SYSTEMET: Somaliere føler seg fanget i et Nav-system som de ikke forstår. (Illustrasjonsfoto)
Eirik Dahl Viggen
vibeke.liane@lomedia.no
Konflikten mellom somaliere og Nav kommer fram i rapporten «Når aktivering blir ydmykelse – En studie av møtet mellom somaliske innvandrere og Nav», som ble presentert i formiddag. Oppdraget fra Nav var å gjøre en kvantitativ undersøkelse av hvordan somaliske innvandrere opplever møtet med Nav. Forskerne har også sett på hvilke muligheter Nav-ansatte har til å utvikle gode relasjoner med brukerne.
Meningsløst
Resultatene i den kvantitative undersøkelsen kan oppsummeres i uttalelsen fra somalier som har vært i Nav-klemma i flere år:
«Skal jeg være ærlig, så er det helt ubegripelig for meg at Nav holder på med det her, at politikerne har bestemt det sånn.»
For Nav-ansatte er somalierne en spesielt vanskelig gruppe å jobbe med fordi verktøyene ikke fungerer på gruppa.
Ond sirkel
Arbeidslinja, brukermedvirkning og strømlinjeformingen av tiltakene er de overordnede temaene i velferdsproduksjonen.
– Dette kan gi en trakassering av enkelte brukergrupper som ikke er intendert, mener forsker Joh Horgen Friberg.
I rapporten beskriver forskerne forholdet som en ond sirkel:
«Forholdet mellom Nav-ansatte og somaliske brukere kan forstås som en selvforsterkende ond sirkel,» skriver forskerne.
Greie saksbehandlere
Det er særlig tiltaket med praksisplasser i bedrifter som får gjennomgå. Somalierne opplever det som ren utnyttelse uten at det gir dem økt sjanse for å komme i arbeid.
Somalierne forteller at det ikke er forholdet til de ansatte i Nav som tar på.
«Det er også gode saksbehandlere, som det er gode somaliere,» sier en av dem i rapporten.
Det er de kompliserte skjemaene, avslagene som de ikke forstår og mangel på tolker og den stadige utskiftingen av saksbehandlerne som oppleves belastende.
Analfabeter
Mange av somalierne som har kommet til Norge er analfabeter. I møte med Nav føler de seg fanget i et system som motarbeider dem. Men forskerne mener tiltakene ikke fungerer fordi ansvaret for språkopplæringen ligger hos kommunene og ikke hos Nav.
Somalierne ønsker opplæring i språk og grunnleggende ferdigheter, mens Nav tilbyr arbeidsrettede tiltak som forutsetter at man kan norsk, og at man kan lese og skrive.
Moralsk pekefinger
Når kvalifiseringstiltakene ikke fungerer opplever somalierne at de blir møtt med en moralsk pekefinger.
– En sa til oss «Hver gang jeg går ut fra Nav føler jeg meg litt mindre», forteller Friberg.
Ødeleggende målstyring
Mange Nav-ansatte er oppgitte over at hjelpemidlene de har til rådighet ikke fungerer.
– Det er laget for Ola og Kari som har mistet jobben, sier Friberg.
Han mener målstyringsregimet ødelegger forholdet mellom de Nav-ansatte og brukerne.
Gjelder andre i Nav
Forskerne mener somaliernes erfaringer med Nav er representative for flere grupper.
– Nesten alle stedene hvor vi har skrevet somalier kunne vi har brukt ordene langtidsbrukere i Nav, sier Elgvin.
Fem veier videre
Forskerne mener politikerne har fem muligheter:
1. Akseptere at dette er noe vi må leve med.
2. Gi opp arbeidslinja for de som er lengst unna arbeidsmarkedet.
3. Forbedre det eksisterende tiltaksapparatet og tolketjenesten.
4. Bryte skillet mellom grunnopplæringen og arbeidsrettede tiltak ved å tilby skolegang, norskopplæring og yrkeskvalifisering knyttet til ytelsene i Nav.
5. Etablere arbeidsplasser knyttet til langtidsbrukere i Nav.
Somaliere og arbeidslivet
Somaliere tilhører den største gruppen flykninger i Norge ved siden av irakere.
I 2013 var det mer enn 33 000 personer med somalisk bakgrunn i Norge. Av disse er 9 400 født i Norge.
De fleste kom til Norge som flykninger eller familieinnvandrere etter at den somaliske staten kollapset i 1991.
De første som kom tilhørte eliten, men etter mange års borgerkrig mangler mange av de som kommer til Norge skolegang.
Kun 28 prosent av den voksne somaliske befolkningen er sysselsatt, 34 prosent av mennene og 21 prosent av kvinnene.
For somaliere med mer enn syv års botid er sysselsettingen under 40 prosent.
Mange unge somaliere gjør det bra når de tar utdanning.
Last ned hele Fafo-rapporten «Når aktivering blir ydmykelse»
Nesten alle stedene hvor vi har skrevet somalier kunne vi har brukt ordene langtidsbrukere i Nav.
Olav Elgvin
Opp til politikerne
Rådgiver Rosanna Sevan jobber med tiltak og kvalifisering av flykninger i Nav Nordstrand i Oslo.
– Det kan være frustrerende å jobbe i et system som oppleves som en ond sirkel for brukerne rapporten omhandler. Grunnskole er en forankret rett i Norge, samtidig er det ikke praktisk tilrettelagt for at dette kan la seg gjennomføre for flyktninger uten grunnskoleutdanning fra hjemlandet.
Hun forteller at systemet ikke tillater at brukerne kan gå på sosialhjelp og samtidig ta grunnskolen, som kan være et årelangt og kostbart løp.
– Paradoksalt nok ender mange brukere med sammensatte utfordringer og som står lengst unna arbeidslivet opp med å delta på kurs etter kurs som ikke nødvendigvis fører de nærmere arbeidslivet.
Sevan mener det kan oppleves som et problem at Nav er bundet fordi de har kjøpt inn kurspakker som må fylles opp av brukere.
– Jeg mener man må tilpasse AMO-kurs som ikke gir resultater og se på muligheten for å satse mer på skolegang.
Hun mener arbeidsgiverne må også mer på banen i integreringspolitikken.
Flere saker
Somaliere og arbeidslivet
Somaliere tilhører den største gruppen flykninger i Norge ved siden av irakere.
I 2013 var det mer enn 33 000 personer med somalisk bakgrunn i Norge. Av disse er 9 400 født i Norge.
De fleste kom til Norge som flykninger eller familieinnvandrere etter at den somaliske staten kollapset i 1991.
De første som kom tilhørte eliten, men etter mange års borgerkrig mangler mange av de som kommer til Norge skolegang.
Kun 28 prosent av den voksne somaliske befolkningen er sysselsatt, 34 prosent av mennene og 21 prosent av kvinnene.
For somaliere med mer enn syv års botid er sysselsettingen under 40 prosent.
Mange unge somaliere gjør det bra når de tar utdanning.
Last ned hele Fafo-rapporten «Når aktivering blir ydmykelse»
