LEIF MARTIN KIRKNES

Leif.kirknes@lomedia.no

Dagen i dag, 7. oktober, er verdensdagen for anstendig arbeidsliv, og LO har valgt å rette blikket mot Qatar. Det lille landet skal arrangere fotball-VM i 2022. Det har det siste året blitt avdekket kritikkverdige arbeidsforhold blant dem som skal bygge det som trengs, i mars ble det antydet at 4000 arbeidere vil dø i VMs navn.

En av dem har holdte på å dø som arbeider i Qatar, først og fremst fordi han flere ganger var inne på tanken om å ta sitt eget liv i sin fortvilede situasjon, er den franske fotballspilleren Zahir Belounis. Han ble tilbudt en tilsynelatende lukrativ spillerkontrakt i Qatars fotballklubb El Jaish.

Lite ante han ved å signere kontrakten og reise til Qatar, at han i realiteten ga fra seg kontrollen over egen skjebne til arbeidsgiver El Jaish. Da Belounis påstod han ikke fikk utbetalt lønnen sin fra fotballklubben, oppstod en konflikt som utviklet seg til et mareritt. Belounis stevnet El Jais for retten, men klubben svarte med å gi ham utreiseforbud fra landet. De hadde full kontroll på passet hans og formelt sett rett til å holde ham tilbake i henhold til landets såkalte kafala-system.

Fanget

Resultatet ble at Belounis var fanget i Qatar. Slik har nemlig de fleste arbeidsgivere i Qatar tradisjonelt hatt muligheten til å gjøre, under kafala-systemet de og et fåtalls andre land praktiserer. Her er det slik at fremmedarbeidere ved å få arbeidsvisum som overleverer mange av sine rettigheter, om ikke alle, til arbeidsgiver eller annen såkalt sponsor i landet. Tradisjonelt sett må arbeidsgiver/sponsor i kafala-systemet samtykke når fremmedarbeidere vil bytte jobb, få førerkort, leie bolig, åpne bankkonto eller altså forlate landet. Dermed kan ikke en arbeider som mener seg utnyttet eller misbrukt av arbeidstaker uten videre bare bytte jobb.

I 18 måneder var Belounis på denne måten fanget i Qatar, slik det har vært tilfelle med mange andre fremmedarbeidere som har søkt lykken her. Flere har trukket paralleller mellom kafala-systemet og slaveri. Nær en av seks arbeidere i det lille landet, som i likhet med Norge har funnet økonomisk velstand innen olje- og gass, er fremmedarbeidere. Bare rundt 150.000 har qatarsk pass og dermed fulle borgerrettigheter.

Presset

Det som var med på å forhindre et selvdrap, var blant at Belounis så datterens ansikt hver morgen. Han drakk også mye alkohol for å forsøke flykte fra realiteten. Til slutt ble han, etter egne ord, ble presset til å signere en avtale der han sa fra seg lønnskravene striden handlet om.

Da den ble signert, fikk han dra hjem.

Nå fortsetter kampen hjemmefra, med blant annet nye rettsaker for å kjempe for sin egen rettferdighet og ved å fortelle sin historie til andre for å sette de tvilsomme arbeidsforholdene for fremmedarbeidere i Qatar under press.

Belounis er fortsatt preget av å ha vært ufrivillig fanget.

– Selv om jeg har kommet meg ut nå, er jeg fortsatt traumatisert. Myndighetene i Qatar må forstå at det ikke er greit å fange mennesker i landet bare fordi de har klaget på sin arbeidsgiver. Jeg håper praksisen opphører, for det er noen arbeidere der som stadig ikke kan forlate landet, sier han.

Berørt

LO-leder Gerd Kristiansen, som har invitert Belounis for å la ham fortelle sin historie, blir berørt av historien.

– Det er en sterk historie. Menneskeverdet må i alle sammenhenger gå fremfor penger, det er det denne dagen er til ettertanke for. Vi og resten av fagbevegelsen jobber for å hindre at folk opplever slik som Belounis har opplevd, sier Kristiansen.

Det er ikke uvanlig at uverdige arbeidsforhold gjemmer seg bak store idrettsarrangementer, fremhever hun. Denne gangen har hun valgt å invitere en av dem som vanligvis er å finne på banen.

– Vi er opptatt av at det også er viktig å få ut fotballspillernes historie, ikke bare de vanlige arbeidsfolkene.

Kontrakt

Med det sagt er det ikke tvil om at også vanlige arbeidere i Qatar, som bygger opp stadion og infrastruktur frem mot 2022, har livet som innsats. I alle fall om man skal lytte til rapportene som kommer fra landet. Kristiansen vil være med på å presse Qatar i riktig retning.

– Det er åtte år til VM i Qatar starter. Om vi kan blande det fine med idretten og det at vi skal jobbe for å skape verdige arbeidsforhold for dem som tilrettelegger og dem som etter hvert skal være på banen, kan vi berge mange menneskeliv, sier Kristiansen.

Hun vil bruke kanaler via norske idrettsforbund og ut mot internasjonale idrettsforbund frem mot 2022, og ikke minst via internasjonal fagbevegelse.

– Vi kan som fagbevegelse, sammen med internasjonal fagbevegelse, legge press på Qatar med tanke på gjennomføring og etterlevelse av internasjonale arbeidsstandarder (ILO). Kafala-systemet må bort, vi må bruke de pressmidlene vi har og si at hvis dette ikke skjer må vi frata dem VM, sier Kristiansen.

– Det er også det klare budskapet til de internasjonale idrettsforbundene; press dem. Og ikke la det skje igjen. Neste gang det skal velges land til sportsevenementer, så sørger man for at arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter er med i kontrakter, fortsetter hun.

Optimist

Belounis er for sin del egentlig optimistisk til VM i Qatar, fordi han håper det fører til en endring.

– Jeg er ikke imot World Cup i Qatar. Jeg sier heller at om Qatar vil arrangere en fin turnering, må de også endre det gamle systemet sitt, sier han.

Han var den første til å stå frem og ta bladet fra munnen om hva som foregår i landet i forbindelse med fremmedarbeidere, fotball og VM.

– Hadde det ikke vært for at Qatar skulle ha VM, hadde ingen visst om hva som skjer. Nå vet alle det, på grunn av VM. Derfor vil jeg gjerne at denne delen av verden skal arrangere VM, men i så fall må landene forstå at det er uakseptabelt å behandle folk slik.

Muligheter

I juni i fjor tok en ny mann over sjefsstolen i landet, den forrige eierens sønn Tamin bin Hamad al Thani. Han er den første emiren på tre generasjoner som har fått sjefsstolen uten kupp, og har etter sitt inntog blant annet fått fart på landets helse- og utdanningssystemer samt utbygging av infrastruktur frem mot 2022. Han er ung, født i 1980, og i flere kilder beskrevet som en venn av vesten.

– Hva er løsningen? Er den nye emiren en del av nøkkelen for å rydde opp i det her?

– Den nye emiren er ung og forstår situasjonen. I en tale forrige uke kalte han situasjonen for fremmedarbeidere for uakseptabel. Jeg skulle gjerne fortalt ham at om det er uakseptabelt, så løs problemet, og enden blir god, sier Belounis, som understreker viktigheten av at en endring kommer fort så øvrige som sitter fast i landet på grunn av vrange arbeidsgivere kan få kommet seg hjem om de ønsker.

Han legger til at det ikke er alle beboere i Qatar som behandler folk dårlig, men at myndighetene er nødt til å ta noen avgjørelser som fører til at de straffer arbeidsgivere som behandler sine ansatte dårlig.

Museskritt

Frifagbevegelse.no har tidligere skrevet at myndighetene i Qatar i februar lanserte en del nye regler for å sikre arbeidernes velferd bedre i forbindelse med VM-utbyggingen. Disse reglene skal imidlertid ikke gjelde i andre deler av landets arbeidsliv, og det har blitt kraftig kritisert.

– De hevder at Kafala er et element i den lokale kulturen som ikke uten videre kan endres, har dr. Randa Antoun, en ekspert på reformpolitikk ved det amerikanske universitetet i Beirut, forklart.

– Hvis dette er et generelt kulturtrekk, må man bruke lovverket for å bekjempe det. Da holder det ikke med noen nye regler som bare gjelder for VM-forberedelsene, sier Antoun

Kafalasystemet brukes i landene rundt den persiske gulf og i enkelte andre land i Midt-Østen. Det betyr at for å kunne arbeide i en stat som Qatar, trenger man en sponsor, og denne sponsoren er som regel arbeidsgiveren. I det man lander i Qatar må man umiddelbart gi pass og andre legitimasjonspapirer til sin sponsor som også på alle andre måter skal ivareta vedkommende juridiske interesser, men sponsorene eller arbeidsgiverne er bare opptatt av å tjene mest mulig penger.

Uakseptabelt

I et intervju publisert på Gulf-times.com nylig sier den relativt ferske emiren selv om arbeidernes situasjon:

– Ja, det er sant at vi har hatt problemer. Vi løser problemene.

Blant annet forteller emiren at det jobbes med lovene og at arbeidere definitivt skal få betalt rettferdig lønn. Allerede er mange lover endret, sier han, og legger til at han personlig er lei seg for situasjonen mange fremmedarbeider møter.

– Det er uakseptabelt at dette er skjebnen som møter arbeidere som kommer til vårt land for å hjelpe dets utvikling og at å bo i dette klimaet er ugunstig for dem.

For øvrig har han ambisjoner for et usedvanlig bra VM.

– Folk bør forstå at Qatar hadde det beste budet, og at Qatar vil innfri og gjennomføre et av de beste VM i historien.

Og fotballspillerne? I den qatarske sommervarmen skal de få spille i stadion med aircondition.

– Vi har hatt teknologien i ti år og den fungerer i en av fire stadion. Til VM vil den fungere i alle stadion, sier emiren.

For øvrig var Qatar i mars i fjor vertskap for FIM Motocross World Championship og vil i 2015 legge til rette for både håndball-VM og World Robot Olympiad. I 2016 står sykkel-VM for tur i landet. Ellers har landet siden 2002 årlig arrangert sykkelrittet Tour of Qatar.