For tredje gang siden folkeavstemningen om EU i 1994 avviste Stortinget tirsdag et grunnlovsforslag som ifølge EU-motstanderne ville ha gjort det lettere å melde Norge inn i unionen.

Spørsmålet om Norges forhold til EU og medlemskap avla en sjelden visitt i det politiske miljøet, men debatten viste raskt at frontene ikke har endret seg merkbart siden 1994. EU-splittelsen i Arbeiderpartiet avgjorde saken.

Et flertall i kontroll -og konstitusjonskomiteen gikk inn for at avståelse av suverenitet til en overnasjonal organisasjon, som for eksempel EU, skal vedtas med to tredels flertall, ikke tre firedels flertall som i dag. Forutsetningen er at det i forkant avholdes en folkeavstemning.

– Handler ikke om EU

– Det at et mindretall på en firedel av representantene skal kunne blokkere det folket har sagt i folkeavstemning, synes vi er urimelig. Dette er et prinsipielt spørsmål, vi har ikke EU i tankene. Jeg må si det er beklagelig at Stortinget ikke klarer å holde fast ved det prinsipielle, sa saksordfører Martin Kolberg (Ap) da han forsvarte flertallets posisjon.

Men flertallet i komiteen var ikke på linje med flertallet i salen. Som under EU-striden, er Ap stadig delt i synet på EU og mindretallsvernet i Grunnlovens paragraf 93, og det beseglet forslagets skjebne. Det fikk ikke to tredels flertall slik det kreves ved grunnlovsendringer. Tallene ble 88 for og 80 mot.

Forslaget ble i 2008 fremmet av Høyres Per-Kristian Foss og Inge Lønning og Aps Marianne Aasen og Svein Roald Hansen og kom til behandling først nå, i henhold til kravet om et mellomliggende valg (det i 2009).

Stilt fritt

Både Ap og Frp stilte sine stortingsgrupper fritt under voteringen og sammen med massiv motstand fra Venstre, KrF, SV og Senterpartiet falt forslaget. Det var bare Høyres gruppe som helhjertet sluttet opp om grunnlovsendringen.

Frp mener at folkeavstemninger skal være forpliktende og følgelig at debatten om størrelsen på det blokkerende mindretall er irrelevant. På helt motsatt side står Sp som ikke uten videre vil godta resultatet av en folkeavstemning, men forbeholder seg retten til å tolke og veie stemmene, slik de gjorde i 1994.

– Vi diskuterer ikke prinsippet om mindretallsvern, men hvor stort dette mindretallet skal være for å blokkere folkeviljen. Altså en gradsforskjell, sa Høyres Michael Tetzschner. (ANB-NTB)