De som nekter militærtjeneste av overbevisningsgrunner, slipper heretter tolv måneders sivilarbeid.

– Tiden er moden for å sette sluttstrek for denne ordningen. Vi venter ingen stor økning selv om siviltjenesten nå avvikles. Meningen med siviltjenesten har vært å understøtte den militære tjenesten, men dette anses ikke lenger nødvendig, sier justisminister Grete Faremo (Ap).

– Les også: LO krever to kampfly-baser

I innstillingen til Stortinget sier de tre regjeringspartiene at lovens fritakssystem vil bli videreført og at mannskaper med en grunnfestet pasifistisk holdning fortsatt skal ha rett til å nekte militær tjeneste. Forskjellen blir bare at de som får innvilget sine søknader, ikke blir overført til siviltjeneste.

Faremo understreker imidlertid at sesjonsplikten opprettholdes og at militærnektere også i framtiden kan bli innkalt til tjeneste i Sivilforsvaret. Hvis forholdene skulle endre seg, åpner vedtaket for å gjeninnføre sivil verneplikt.

– I 1998 var søkte 3.008 personer fritak av overbevisningsgrunner. I 2010 var tallet nede i 345 personer. Det foreligger derfor ikke tungtveiende grunner til å videreføre dette apparatet, sier Faremo.

– Les også: Antyder mindre HV-kutt

Av årskull på rundt 60.000 vernepliktige er det bare rundt 8.000 som gjennomfører førstegangstjeneste. Flertallet i justiskomiteen mener derfor at avviklingen av den sivile verneplikten vil ha svært liten effekt på Forsvarets operative evne.

– Vernepliktsbegrepet har endret seg mye de seneste årene. Bare et mindretall av de vernepliktige gjennomfører ordinær førstegangstjeneste. Gyldigheten av likhetsargumentet er dermed betydelig svekket, sier flertallet i komiteen. (ANB-NTB)