VEGARD HOLM. STØTTEGRUPPA FOR HAVNEARBEIDERNE

LO og Transportarbeiderforbundet ville ha slått fast at tariffavtalen ga svært få unntak for at havnearbeidere skal losse og laste av skip. Det fikk altså ikke fagbevegelsen medhold i. Forventningene var store til at Arbeidsretten skulle komme fram til at ILO-konvensjon 137 helt entydig gir fortrinnsretten til de registrerte havnearbeiderne. At arbeidsgiverrepresentanter i vitneboksen hadde underbygd og bekreftet LO-advokatenes påstand gjorde forventningene og trua på seier i Arbeidsretten ekstra stor. Slik gikk det altså ikke.

Er det grunn til å gå i kjelleren etter denne dommen? Har havnearbeiderne tapt på alle punkter? Gjelder ikke fortrinnsretten lenger, slik den er slått fast i ILO 137? Kan norske bryggesjauere nå bare legge inn årene og se at yrket sakte, men sikkert blir borte?

Gjelder ikke ILO-konvensjon 137 i Norge lenger? Denne konvensjonene ble vedtatt av FN-organet i 1973, ratifisert i Norge året etter og trådte i kraft i 1975. Er den med et pennestrøk slettet som en del av det norske lovverket?

Neida! Det er bare Arbeidsretten som ikke har fått med seg at formuleringene i tariffavtalen er den norske måten konvensjonen har vært praktisert på i Norge. Det var Transportarbeiderforbundet og Arbeidsgiverforeningen (N.A.F.), som den gang da tariffavtalen ble laget i 1976, ble enige om formuleringene i tariffavtalen.

Arbeidsretten sier følgende som en oppsummering før NHO blir frikjent:

«Arbeidsretten må på grunnlag av ordlyd, tariffpraksis og reelle hensyn konkludere med at det ikke kan avsies dom i samsvar med påstanden. Dette gjelder særlig når partene har lagt opp saken slik at redegjørelsen for praksis har vært generell og i liten grad dokumentert. Mens unntaksregelen på den ene siden klart omfatter bedrifter og virksomheter som er angitt i saksøkers påstand punkt 1, er det på den annen side ikke holdepunkter for den absolutte avgrensningen i påstandens punkt 2. Kriteriene som oppstilles i påstandens punkt 2 er dessuten uklare. Det er tariffpartene, og ikke Arbeidsretten, som må trekke den nærmere grensen for unntaksregelen.» (Min understreking)

Ser vi bort fra det juridiske språket er konklusjonen krystallklar: Arbeidsretten vil ikke dømme NHO fordi det er tariffpartene, NHO og LO/NTF, som må trekke grensene. Transportarbeiderforbundet er altså heller ikke dømt til noe som helst. Men både fagbevegelse og sjefer er kritisert av Arbeidsretten for ikke å ha vært flinke nok til å formulere klare og tydelige bestemmelser i tariffavtalen.

Arbeidsretten ga ingen hjelp til partene i denne saken. Dette må de ordne opp i sjøl. Det betyr at tida fram til neste tariffoppgjør må benyttes godt av havnearbeiderne, de må forberede seg på det store oppgjøret om at tariffavtalen skal brukes på havner langs hele norskekysten. Uavhengig av eierforhold eller hvem som drifter de enkelte havneområdene.

Kampen fortsetter. Ikke minst for tariffavtaler på Risavika Terminal i Sola og Holship i Drammen. Like viktig er kampen mot bruk av streikebrytere i Tromsø og mot den ulovlige lockouten av havnearbeiderne i Mosjøen. Kamper havnearbeiderne skal vinne med resten av fagbevegelsen som gode støttespillere.

SOLIDARITY WITH THE DOCKERS!