Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Når LOs representantskap møtes 21. februar, skal det behandle retningslinjer for tariffrevisjonen 2012. Men flere dager i forveien er kortene lagt. Det er i LOs inntektspolitiske utvalg de viktigste bestemmelsene blir tatt.

I dette utvalget sitter LOs ledelse, lederne for de ti største LO-forbundene og lederen for LO Stat. Viktige premissgivere for diskusjonen er lederne for LOs forhandlingsavdeling og leder for samfunnspolitisk avdeling i LO.

Oppgjøret i år er et forbundsvist oppgjør. Fellesforbundets forbundsstyre vedtok dette på sitt møte 24. januar. Siden har flere forbund sluttet seg til forslaget. Selv om det formelle vedtaket fattes i LOs representantskap, kommer ingen til å rokke ved dette.

Det samme forbundsstyremøtet behandlet også forbundets krav til årets oppgjør. Fellesforbundet ønsker å sikre medlemmenes kjøpekraft og de ønsker en lav- og likelønnsprofil.

Vikarer

Et krav skiller seg ut ved årets oppgjør. Det er spørsmålet om ansatte i bemanningsbyråer. Allerede på Fellesforbundets landsmøte i oktober var dette et hovedpoeng for 1. nestleder Anders Skattkjær da han innledet om tariffpolitikk.

«De innleide er ikke omfattet av våre overenskomster og kan dermed lønnes ulikt, uten at det er i strid med tariffavtalen til innleieselskapet. Når dette skjer i stort omfang, som vi har sett utvikle seg, oppstår et sterkt press på våre tariffavtaler», sa han.

Foran tariffoppgjøret for to år siden, inngikk LO og NHO en tariffavtale for bemanningsbransjen. Her heter det at «ved arbeid i innleiebedrift skal lønnsfatsettelsen/ lønnsvilkårene ta utgangspunkt i den landsomfattende tariffavtale som gjelder for bransjen det leies ut til».

Denne tariffavtalen har ikke virket. Nå krever Fellesforbundet endringer i omfangsbestemmelsene. De vil overta kontrollen selv. Det innebærer at det i hver tariffavtale også skal presiseres at innleide arbeidere skal jobbe på den samme tariffavtalen som de fast ansatte. Den eksisterende tariffavtalen mellom LO og NHO avvikles.

Også NNN vil kjøre fram dette kravet ved tariffoppgjøret, men det er ikke enighet i LO om dette.

Leder i fagforbundet Industri Energi, Leif Sande, mener at EUs vikarbyrådirektiv er bedre egnet til å dekke opp dette. Det er unødvendig å ta dette inn i hver enkelt overenskomst.

Penger

Sannsynligvis kommer LOs representantskap å bruke den samme formuleringen som Fellesforbundet, når det gjelder kjøpekraftsutviklingen: «å sikre medlemmenes kjøpekraft».

Dette er mer defensivt enn å si «å øke kjøpekraften». Men for enkelte grupper vil årets oppgjør like fullt innebære en lønnsvekst.

Som vi dokumenterte i LO-Aktuelt nr. 2/2012 har LO gjennom mange år slitt med å løse lavlønnsproblemet. Et problem er blant annet å identifisere de lavlønte. Ved å beregne gjennomsnitt for hele overenskomsten, vil de lavlønte som jobber på overenskomster med stort sprik i lønningene risikere å falle utenfor.

Ved oppgjøret i 1995 ga man personlige lavlønnstillegg til alle som lå under grensa. Men ved neste tariffoppgjør ble mye av de gamle skjevhetene gjenopprettet.

Likelønn

I statlig sektor kommer likelønn til å være det viktigste kravet. For fire år siden kom Likelønnskommisjonen med forslaget om å sette av tre milliarder kroner i en likelønnspott for å heve utdanningsgruppene i offentlig sektor. Dette forslaget grep Unio begjærlig. Unio organiserer disse gruppene. LO mente at forslaget var utidig innblanding i tariffprosessen.

LO-kongressen har vedtatt en strategi for likelønn: «Innenfor rammen av frontfagsmodellen, kan økte rammer for oppgjørene i offentlig sektor, brukes for å gi kvinnegrupper som er blitt liggende etter i lønnsutviklingen, større tillegg.»

Det er denne strategien NTL følger når NTL-leder, Jon Leirvaag sier: – Vi krever store avsetninger til justeringsoppgjøret slik at vi kan få oppjustert grupper.

Betaling for ubekvem arbeidstid kommer til å bli tema i flere oppgjør. Handel og Kontor mener at det skal være «rådyrt å ha folk på jobb i helgene og om kvelden». Forbundet vil kreve drøftingsplikt for tillitsvalgte når det gjelder bruk av vikarbyråer i virksomheten. Hvis regjeringas tiltakspakke i forbindelse med vikarbyråer blir vedtatt, vil dette kravet bli innfridd ved lov.

Fagforbundet vil også fremme krav om bedre betalt ved kveldsog nattarbeid. I diskusjonen om å fjerne uønskete deltidsstillinger, har det kommet fram at for å få til det er det nødvendig at flere arbeider noen flere vakter utenom vanlig dagtid. Også arbeidsgiverne i KS er inne på de samme tankene. De har signalisert at de er villige til å åpne pungen for å få flere til å ta ubekvemme vakter.

I Transportarbeiderforbundet er bussektoren størst. Kravet er å komme opp på industriarbeiderlønn. Rutebilsektoren er spredd over flere arbeidsgiverorganisasjoner, NHO, Spekter og KS. Det har vært gjennomført et stort arbeid med å samordne tariffavtalene, men like fullt har det vært vanskelig å få løftet sjåførene varig.

Eurokrisa

Statistisk sentralbyrå anslår prisveksten for neste år til 1,5 prosent. Det innebærer at selv små tillegg vil gi reallønnsvekst. Eurokrisa har gjort at den norske krone styrker seg. Industrien har advart mot at store lønnstillegg vil svekke norsk konkurransekraft mot utlandet.

– Inntektsoppgjøret til våren blir utrolig viktig, uttalte finansminister Sigbjørn Johnsen til Aftenposten.

– Jeg forventer at også frie yrker og de som ikke er med i tariffavtalene, blir med på dugnaden for å begrense kostnadsutviklingen for konkurranseutsatt næringsliv. Det handler om at de som er i jobb, viser solidaritet med folk i eksportindustrien, slik at de ikke mister jobben, sa han.

Som vanlig er solidaritet et fremmedord når det gjelder lederne. Tall fra SSB viser at administrerende direktører i industrien i fjor hadde mer enn dobbelt så høy lønnsvekst som vanlige operatør. Et nytt trekk i lederlønnsutviklingen er også at lederne i statlig sektor har fått lønnstillegg, skyhøyt over det vanlige arbeidstakere, kan forvente seg.

Rundt 20. mars starter oppgjøret med at Fellesforbundet og Norsk Industri utveksler krav.