Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Said Hassen er fra Eritrea. En 30 år lang krig mellom Etiopia og Eritrea gjorde ham til flyktning.

– Jeg var flyktning i mitt hjemland to ganger. Først flyktet vi opp i fjellene i 1975. Da det ble roligere flyttet vi hjem igjen. To år senere måtte vi flykte igjen. Denne gangen ble hele byen vår brent ned. Det var ikke trygt å flytte tilbake. De voksne i familien bestemte at vi måtte flykte til Sudan, forteller han.

Etter noen år gikk Saids reise videre til Egypt, hvor han gikk på videregående skole. I 1988 kom han til Norge, fortsatt som flyktning.

Renholder og tillitsvalgt

Said kom til Norge for å studere. En venn skaffet ham jobb i West renhold, som det het den gangen. Det var i 1994. Siden har han blitt der.

– Jeg trives så godt, jeg kan ikke tenke meg å jobbe andre steder, smiler han.

Det var en tillitsvalgt i bedriften som fikk ham organisert.

– Jeg har alltid vært opptatt av organisasjonsarbeid. I Egypt var jeg medlem av den eritreiske studentforeningen. Så det å organisere meg var en selvfølge, slår han fast.

Etter en stund sluttet den tillitsvalgte i bedriften. Bedriften var en periode uten tillitsvalgt, og så ble Said valgt.

Glass-tak?

I følge Said ble han godt mottatt i Arbeidsmandsforbundet. Han har aldri opplevd at det har vært vanskelig å være innvandrer i forbundet.

– Da jeg var blitt tillitsvalgt i bedriften, ble jeg valgt som delegat til årsmøtet i avdeling 6. Der følte jeg meg velkommen. Det var på det samme årsmøtet jeg ble valgt som vara til avdelingsstyret, forteller han.

En ting vil han gjerne understreke:

– Ansvaret for å bli integrert i fagforeninga ligger like mye hos oss som er innvandrere. Vi kan ikke bare klage over ikke å få verv. Vi må også være aktive.

Ressursgruppen

Avdeling 6 Vest er kjent for å ha en veldig aktiv gruppe med innvandrerbakgrunn. «Ressursgruppen», kalles den. Said har vært en av krumtappene i dette arbeidet.

– Da jeg kom inn i styret som vara, spurte Bente meg: Hva kan vi gjøre for å få flere med minoritetsbakgrunn aktive hos oss? Jeg sa: Vi bygger nettverk.

I starten var de fem i gruppa. Nå er de godt over 30.

– En som for eksempel er fra Nigeria, kjenner mange andre fra Nigeria. Og de jobber i forskjellige bedrifter, ofte i renhold. Ved å bruke nettverket aktivt får vi stadig med nye med minoritetsbakgrunn.

En annen funksjon gruppa har, er å spre informasjon. I tillegg har den arrangementer for hele familien.

– Da renholdsoverenskomsten ble allmenngjort, så innkalte avdelingen til et møte i gruppa for å informere om allmenngjøringen. På den måten får vi spredd informasjonen videre ut til renholdere i hele Bergen.

Språk er nøkkelen

Said er opptatt av at våre nye landsmenn lærer seg norsk.

– Språk er viktig for å bli integrert, mener han bestemt.

I fjor fikk West Facility Management VOX-midler til å holde norskkurs for de ansatte. Over 40 deltok, og det var venteliste.

– Vi har søkt i år også, og jeg håper vi får midler.

70 prosent organiserte

Det er om lag 70 prosent av renholderne i West som er organiserte. Hvordan de har fått det til? Gjennom nettverk. Og klubbarbeid.

– Er det mange saker i bedriften da?

Han lener seg tilbake og smiler.

– Nei, det er ikke det. Det er en bra bedrift å jobbe i. Det er godt samarbeid og god dialog med ledelsen.

Arbeidsdagen til Said begynner klokka 06.00 på Bergen Storsenter. Der gjør han rent til klokka 10.00. Resten av dagen går med på kontoret – og til tillitsvalgtarbeid.

– Og så organiserer jeg litt da, ler han.

Han får den tiden han trenger til tillitsvalgtarbeid. Bedriften har flere ganger bedt ham om å bli arbeidsleder, men det vil han ikke.

– Jeg vil være teamleder. Jeg liker å være arbeidsmann, slår han fast.

Vårens vakreste eventyr

Arbeidsmanden intervjuer Said på Sørmarka, under tariffkonferansen. Første gang han var med på tariffkonferanse i avdelingen var i 2005.

– Det året var det ikke kommet inn noen forslag fra vår bedrift. Men det hadde kommet inn forslag fra andre renholdsbedrifter. Det var da jeg skjønte at klubbene skulle sende inn forslag til avdelingene. Det er veldig viktig at ferske tillitsvalgte er med på tariffkonferansene, understreker han.

Ved neste tariffoppgjør i 2007, ble det avholdt medlemsmøte i bedriften i forkant.

– Vi gikk gjennom tariffavtalen, paragraf for paragraf. Og da lærte medlemmene masse også.

Det året kom det inn mange forslag til endringer av tariffavtalen til avdelingens tariffkonferanse fra medlemmene i West.

Ei lønn å leve av

For to år siden streika renholderne.

– Vi streika for lønna vår. Vi må ha en bedre lønn – en lønn som vi kan leve av. Man får ikke rettighetene sine hvis man ikke kjemper for dem, sier han.

Said mener renholderne kom styrket ut av streiken.

– Vi fikk vist at vi kan hvis det er nødvendig.

I år er kravene de samme. Lønnsøkning.

– Vi ligger nederst i lønn. De lavlønte har det vanskelig. Ofte kan man for eksempel ikke sende barna på aktiviteter. Det er dyrt å leve i Norge. Bare se på boligmarkedet!

Kravet vil bli som i 2010 – å øke prosentsatsen i minstelønnsgarantien.

– Jeg håper at arbeidsgiverne forstår at vi jobber for å leve. At lønna må økes. Og hvis de ikke er villige – da er vi klare til kamp.