Fortsatt står Norge og EU steilt mot Island og Færøyene.

Den såkalte makrellkrigen i Europa har pågått siden islendingene økte sine kvoter i makrellfisket i 2010 - en økning som EU og Norge ikke aksepterer.

Etter fem runder med konsultasjoner i 2011 og i år der Norge og EU har lagt fram tre sett med forslag, «er det særlig skuffende at verken Island eller Færøyene engasjerer seg i forhandlingsprosessen», heter det i en felles erklæring fra fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) og fiskerikommissær Maria Damanaki.

Det ble gjennomført nye kyststatsforhandlinger i Islands hovedstad Reykjavik fra tirsdag til torsdag uten resultat.

– Fellesforslagene fra EU og Norge som ble lagt fram under forhandlingene, tilgodeså Island og Færøyene med en betydelig økt andel, skriver de to.

– Norge og EU har bygget opp makrellbestanden til et bærekraftig nivå. Dette blir nå direkte truet ved utvikling av nye og unilaterale fiskerier av Island og Færøyene, mener Berg-Hansen og Damanaki.

Norge og EU sier presset på bestanden ville kommet ut av kontroll hadde de fulgt den islandske og færøyske logikken bak kvotefastsettelse. Island og Færøyene argumenterer med at høyere temperaturer har ført makrellen lenger nord enn noen gang tidligere.

Berg-Hansen og Damanaki ber Island og Færøyene redusere det de kaller ikke-bærekraftige uttak.

– Vi er i fremtiden rede til å gjenoppta forhandlinger om en rimelig og rettferdig kvotefordeling som tar hensyn til alle partenes rettigheter og forpliktelser, sier de. (ANB-NTB)