May Berg

may.berg@lomedia.no

Elektroniske alternativer er i ferd med å ta over for fysisk post. Det er en utvikling som skjer i Norge og i resten av verden.

I tiårsperioden som har gått, har adressert brevpost falt med 30 prosent i Norge.

Ifølge Posten Norges egne anslag fra 2008, kommer volumene av adressert brevpost til å være halvert i 2020.

Halvering i 2018

Til nå har nedgangen vært enda større, ifølge Tore K. Nilsen, direktør i divisjon Post.

– Det ser ut til at halveringen vil møte oss allerede i 2018. Det er dette vi må ta høyde for i våre planer, sier Nilsen.

Ekstra utfordrende er det at A-posten, som tradisjonelt har vært den mest lønnsomme delen av virksomheten og som er enklest å produsere, faller mest. Det betyr ytterligere krav til innsparing.

Redusert servicenivå

Posten har effektivisert postvirksomheten kraftig de senere årene gjennom Spinnaker-programmet. Men for å holde tritt med inntektsbortfallet i årene som kommer, mener ledelsen i Posten at det vil bli nødvendig med strukturelle endringer. Det vil si redusert servicenivå.

Konsernsjef Dag Mejdell gikk i fjor ut og lanserte forslaget om fem dagers omdeling og opphør av bankplikten som effektive midler til å kutte kostnader, endringer som krever at politikerne endrer Postens konsesjon.

Det kan se ut som om Posten får tilslutning til sitt forslag når det gjelder bankplikten. Fem dagers omdeling, derimot, ble blankt avvist av samtlige politiske partier i fjor.

Vanskelig tilpasning

Nilsen legger ikke skjul på at det er en utfordring å tilpasse seg de stadig synkende volumene.

Posten skal besøke 2,4 millioner postkasser seks dager i uka. Om budet legger 3,8 brev i postkassen i år, i stedet for de fire som havnet der i fjor, så skal hun fortsatt kjøre den samme ruta.

Med andre ord, det lar seg ikke gjøre å redusere distribusjonskostnadene i takt med inntektsbortfallet.

Dyrt for staten

Nilsen påpeker at det blir dyrt for staten om man ikke tilpasser servicenivået til inntektene.

– Vårt budskap er at om vi ikke gjør noe nå, så kommer behovet for statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester til å øke kraftig. Prislappen kan vise seg å bli på langt over to milliarder kroner året i 2020, hvis servicenivået skal opprettholdes uforandret på dagens nivå. Jeg tror at politikerne vil synes det er en høy pris å betale, sier Nilsen.

– Ikke stor nedbemanning

Nilsen avviser at opphør av lørdagsomdeling vil ha store personalmessige konsekvenser.

– Vi har sett på det. Fem dagers omdeling vil ikke føre til stor nedbemanning og vil heller ikke drive deltidsandelen i været, sier han.

Presisjonsprodukt

Et annet tiltak for å kutte kostnader kan bli å slå sammen A- og B-post til et såkalt presisjonsprodukt med en framsendingstid på to dager innen Sør-Norge og fire dager mellom Sør-Norge og Nord-Norge.

Ifølge Nilsen, stiller veldig mange av Postens kunder seg positive til et slikt produkt.

Behovet for over natten-framføring mener han kan ivaretas av det ekspressnettverket Posten allerede har.

– Om samfunnet kan leve med en noe lengre framsendingstid, kan vi avvikle flyfrakten og gå over til bakketransport med bil og tog, som vil være både kostnadsbesparende og mer miljøvennlig, sier Nilsen.

To terminaler igjen

Lengre distribusjonstid vil bety at Posten ikke trenger dagens terminalstruktur, med ni postterminaler.

– Det kan tenkes at vi kan klare oss med en terminal for Sør-Norge og en for Nord-Norge, sier Nilsen.

På lengre sikt ser ikke Nilsen bort fra at distribusjon av post kan bli redusert til tre dager i uka, om ikke politikerne velger å opprettholde et høyt nivå på offentlig kjøp.

– Det diskuteres i bransjen, men diskusjonen har nok ikke nådd Brussel ennå, sier Nilsen, og viser til at EUs postdirektiv forutsetter minst fem dagers postomdeling.