Mange fanger er for syke for fengsel, mener Kristin Gullaksen i Oslo fengsels avdeling for psykisk syke
Christopher Olssøn
For psyk for fengsel
I snart 30 år har norske myndigheter utredet tilbudet til de alvorlig psykisk syke, ekstremt voldelige og mest sårbare fangene. Ingenting har skjedd.
yngvil.mortensen@lomedia.no
I Ila fengsel og forvaringsanstalt loser fengselsdirektør Knut Bjarkeid oss gjennom ganger og trapper, låser opp og igjen syv tunge dører før vi kommer ned til kjelleren og avdeling G. Det er ingenting etter avdeling G. Her sitter alvorlig sinnslidende innsatte som er så farlige mot seg selv eller andre at de ikke kan sone i felleskap. Flere er langtidsisolert. En av dem har vært isolert i snart tre år, og nesten ikke vært ute av cella i denne tiden.
Over streken
To fengselsbetjenter står utenfor en åpen celledør. Bak døra inni cella, står en tredje betjent. Han er en svær og kraftig kar.
– Nå gikk du for langt, sier den ene fengselsbetjenten, henvendt til den innsatte mannen der inne.
Han har gått over streken. Den er tegnet opp på gulvet og markerer grensa for hvor langt han kan bevege seg mot gangen utenfor. Betjenten har hansker på og står med en gjennomsiktig søppelsekk i hendene. I en rød bøtte ligger en underbukse med avføring. Den voksne mannen der inne har bæsjet på seg, og tisset på gulvet og madrassen. Det er urin i nesten hele cella.
– Så må du vaske gulvet og madrassen, sier betjenten og setter inn en mopp.
Den innsatte rekker fram en brukt moppeklut som legges i søppelsekken.
Daglig er det noen som også smører sitt fornødne utover veggene. For noen måneder siden var det fengselsbetjentene som skuret vegger og gulv for ekskrementer. Nå blir et rengjøringsfirma med faglærte renholdere tilkalt.
Ikke isolasjon over ett år
– Straffegjennomføringsloven sier at man ikke kan være utelukket fra felleskap mer enn ett år. Da skal man prøve seg med andre igjen, forteller Randi Rosenqvist.
Hun er psykiater, seniorrådgiver på Ila fengsel og forvaringsanstalt og tidligere leder for den rettsmedisinske kommisjon.
– Vi hadde en som forsøkte i halvannen time og så gikk det ikke. Nede igjen raserte han cellen. En annen ble overført hit da han kokte 10 liter vann og puttet en flaske Zalo og en pose salt oppi og skåldet sin medfange. De hadde kranglet om en fjernkontroll, forteller Rosenqvist, og fortsetter:
– En er veldig selvbeskadigende. Han nekter å være i felleskap. Hvis han må, skjærer han seg. Det blir forferdelig mye blod og gørr. Hva som egentlig er hans diagnose er ikke godt å si, men han er ikke frisk. Det trengs fire tjenestemenn til stede når han skal være i felleskap. Og hvor får man tak i fire tjenestemenn, spør Rosenqvist.
Inntil nå har ikke fengselet hatt penger til å ansette nok folk til å gi de sykeste fangene mulighet til å komme seg ut av cella i det hele tatt. For å ivareta både innsatte og ansattes sikkerhet, må fire fengselsbetjenter være med når en av disse innsatte skal ut av cella – på tur i luftegården for eksempel. Det har det vært svært vanskelig å få til.
Så kom Anundsen
Justisminister Anders Anundsens (FrP) besøk til Ila før sommeren endte med en bevilgning på 5 millioner kroner og lovnad om at dette skal tas med i budsjettet neste år.
Ila fengsel får friske penger til å ansette et team med 15 personer som vil gjøre situasjonen til de aller sykeste der bedre. Dette vil gjøre det mulig, og trygt for både de innsatte og ansatte, å ta dem ut av cellene.
Enhetsleder, både fengselsbetjenter og miljøterapeuter, en fengselspsykolog skal ansettes. Et lite første skritt på vei til en mer verdig omsorg. Vekk fra «umenneskelig behandling» for å låne fengselsdirektør Knut Bjarkeids ord.
Ila er klar
Bjarkeid har lagt fram flere forslag for justisministeren. Et av dem håper han skal være på plass neste sommer. Det gjelder en landsdekkende «forsterket» avdeling med seks plasser for de langtidsisolerte på Ila, men også fra andre fengsler i landet. Det trengs. Målsettingen for opphold her skal være å kunne trygt tilbakeføre den innsatte til en vanlig fengselsavdeling.
– For å få det raskt til, kan vi bygge om en avdeling og bruke aulaen vår til fellesaktiviteter, sier Bjarkeid som ikke har fått noen lovnad om penger til dette.
Han understreker at denne avdelingen skal være midlertidig.
Psykisk utviklingshemmede fanger
Han ber også justisministeren om penger til en særskilt avdeling for de særlig sårbare og hjelpetrengende fangene, mange av dem er lettere psykisk utviklingshemmede. Og for de psykisk ustabile som har psykotisk gjennombrudd i fengsel, men som blir raskt bedre på psykiatrisk avdeling; suicidale og selvskadende; og de med paranoid beredskap som isolerer seg over tid.
Norske myndigheter har utredet et slikt tilbud i snart 30 år. Ingenting har skjedd.
Det er behov for rundt 90 plasser i slike avdelinger for menn og fem for kvinner, ifølge en utredning gjort for Justisdepartementet i 2009. Én plass vil årlig koste oppunder 2 millioner kroner.
Til sammenligning koster en plass på Ila 1,4 millioner kroner, ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet.
En plass i Oslo fengsel koster rundt 700 000 kroner. Forskjellen er stor fordi Ila også er anstalt for forvaringsdømte.
Sykehus i fengsel
– Vi har mislyktes i å få de innsatte til langtidsbehandling i psykiatrien. Får vi dem ikke til sykehuset, må vi få dem til oss, mener Knut Bjarkeid.
Med det mener han psykiatrisk sykehus i fengsel.
Loven om psykisk helsevern er blitt endret slik at det er lov å etablere en sykehusavdeling innenfor murene.
– Etter 22-juli-saken så politiet på de regionale sikkerhetsavdelingene Dikemark og Brøset og mente at det ikke var trygt nok der. Nå har man lovhjemler, men ikke selve enheten. Pengene er ikke bevilget. Ingenting er planlagt, sier Randi Rosenqvist.
Les mer:
Ned trappa til kjelleren: Bli med inn i sikkerhetscellen i Oslo fengsel, trolig det nærmeste man kommer et offentlig fangehull i Norge.
De tenker sitt der hjemme: – De skjønner på meg hjemme når det har skjedd noe på jobben, sier en fengselsbetjent. Drapstrusler er helt vanlig del av arbeidsdagen på i avdeling G på Ila.
Les også:
Sinnslidende dømt for vold og trusler mot fengselsbetjenter
Fakta om fangepasientene:
Nesten alle fengselsinnsatte har psykiske lidelser og/eller personlighetsforstyrrelser.
I snart 30 år har norske myndigheter vurdert å etablere særskilte avdelinger for fengselsinnsatte med alvorlige psykiske lidelser, svært store atferdsavvik og de særlig sårbare med lettere psykisk utviklingshemming.
Det lengste man har kommet, var i 1996 da Arbeiderparti-regjeringen foreslo et forprosjekt i Trondheim fengsel, en ressursavdeling med 12 plasser.
Ap-regjeringen bevilget ingen penger og prosjektet ble skrinlagt.
Det er behov for rundt 90 plasser i slike avdelinger for menn, og fem plasser for kvinner, ifølge en utredning gjort for Justisdepartementet fra 2009.
Det anslås at én plass i avdeling for særlig sårbare fanger vil koste over 1,8 millioner kroner årlig, og enda mer for avdelinger for farlig og alvorlig personlighetsforstyrrede som krever svært høy bemanning.
Det blir rundt 175 millioner kroner i driftskostnader årlig for 95 plasser.
Bare etablering av én slik avdeling med 12 plasser vil koste rundt 90 millioner kroner.
Den foreløpig siste utredningen om slike avdelinger ble levert til Justisdepartementet i 2009.
Ingenting konkret har kommet ut av det siden.
Kilde: Utredning for Justisdepartementet (2009). Intervju med Randi Rosenqvist.
Les mer:
Ned trappa til kjelleren: Bli med inn i sikkerhetscellen i Oslo fengsel, trolig det nærmeste man kommer et offentlig fangehull i Norge.
De tenker sitt der hjemme: – De skjønner på meg hjemme når det har skjedd noe på jobben, sier en fengselsbetjent. Drapstrusler er helt vanlig del av arbeidsdagen på i avdeling G på Ila.
Les også:
Sinnslidende dømt for vold og trusler mot fengselsbetjenter
Fakta om fangepasientene:
Nesten alle fengselsinnsatte har psykiske lidelser og/eller personlighetsforstyrrelser.
I snart 30 år har norske myndigheter vurdert å etablere særskilte avdelinger for fengselsinnsatte med alvorlige psykiske lidelser, svært store atferdsavvik og de særlig sårbare med lettere psykisk utviklingshemming.
Det lengste man har kommet, var i 1996 da Arbeiderparti-regjeringen foreslo et forprosjekt i Trondheim fengsel, en ressursavdeling med 12 plasser.
Ap-regjeringen bevilget ingen penger og prosjektet ble skrinlagt.
Det er behov for rundt 90 plasser i slike avdelinger for menn, og fem plasser for kvinner, ifølge en utredning gjort for Justisdepartementet fra 2009.
Det anslås at én plass i avdeling for særlig sårbare fanger vil koste over 1,8 millioner kroner årlig, og enda mer for avdelinger for farlig og alvorlig personlighetsforstyrrede som krever svært høy bemanning.
Det blir rundt 175 millioner kroner i driftskostnader årlig for 95 plasser.
Bare etablering av én slik avdeling med 12 plasser vil koste rundt 90 millioner kroner.
Den foreløpig siste utredningen om slike avdelinger ble levert til Justisdepartementet i 2009.
Ingenting konkret har kommet ut av det siden.
Kilde: Utredning for Justisdepartementet (2009). Intervju med Randi Rosenqvist.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin