Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Byggenæringens Landsforening (BNL) arrangerte tirsdag et temamøte med tittelen «Kamp mot svart arbeid – svenske erfaringer med ROT-fradrag». BNL vil det svarte arbeidet til livs, og søker hjelp hos vår nærmeste nabo i øst.

For ordens skyld: Å jobbe svart vil si å unnlate å betale skatt. Den enkleste måten er å gjøre dette på er å betale uten bruk av faktura.

En suksesshistorie

8. desember 2008 innførte den borgerlige svenske regjeringen et fradrag i skatt for dem som engasjerer noen til å utføre rehabilitering, oppussing eller tilbygg på boligen sin. Begrunnelsen for dette, som i Sverige går under navnet ROT-fradraget, er å trygge og skape arbeidsplasser i byggenæringen. For å bli kvalifisert til fradraget, må du bruke lovlig registrert arbeidskraft.

ROT-fradraget har vist seg å være en suksess da svart arbeid er i ferd med å forsvinne i Sverige. Grunnen til at BNL setter temaet på dagsorden er at norske politikere også skal få øynene opp for dette.

Bygningsarbeiderne også fornøyde

I Norge er det så langt de politiske partiene på høyresiden som er mest positive til ROT-ordningen. SV-leder Kristin Halvorsen skal ha sagt nei til dette tiltaket med den begrunnelsen at hun ikke vil være med på å skifte ut kjøkkenet til rikfolk i Holmenkollåsen. Dette mener Audun Lågøyr i BNL er å fordumme debatten.

Hans Tilly, forbundsleder i Byggnads som er det 5. største LO-forbundet i Sverige med om lag 100.000 medlemmer, forteller til Frifagbevegelse.no at det er politiske uenigheter om ROT-ordningen i Sverige også, men det går mer på fradragets størrelse og hvilket arbeid som er fradragsberettiget.

Internt i svensk LO legger Tilly ikke skjul på at hans eget forbund Byggnads kanskje er av de mest positive forbundene. Han mener ordningen har ryddet opp i jungelen av svart arbeid i svensk bygningsbransje, men at det fortsatt er en del svart arbeid som utføres.

– Har ROT-fradraget gjort noe for å få vekk sosial dumping i Sverige?

– Ja, sjøl om jeg ikke kan dokumentere noe, så tror jeg absolutt det. Men også på dette feltet er det mye arbeid som gjenstår, sier Tilly.

Lærlinger vil jobbe svart

Arne Skjelle, administrerende direktør i BNL er klokkeklar på at den norske bygningsbransjen skal stå fram som seriøs og attraktiv. Da er det viktig å få bort det svarte arbeidet. Lovbrytere må straffes, men det må også settes inn politiske virkemidler, mener han.

Skattedirektør Svein Kristensen er enig i at svart arbeid er uønsket. Han ser det som viktig at folk flest endrer holdninger på feltet. Undersøkelser viser at en av fem kjøper svart arbeid på det private markedet. Det betyr at betydelig beløp unndras skatt.

Undersøkelser viser også at lærlinger har en større tilbøyelighet til å jobbe svart enn andre. 43% av lærlingene svarer ja mot 27% av ikke-lærlinger. De aller fleste ønsker imidlertid ikke svart arbeid velkommen. Likevel regner man med at om lag 4% av BNP i Norge er svart arbeid. Vi snakker altså ikke om vekslepenger.

Staten vinner også

Mye tyder på at det ikke er de store uenighetene mellom organisasjonene til arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene når det gjelder ønsket om å få bort svart arbeid. Virkemidlene er det mer strid om.

Bjørn Welhagen, som er ansvarlig for boligspørsmål i Sveriges Byggindustrier og prosjektleder i «Byggbranchen i samverkan» forteller at det svenske ROT-fradraget har ført til at holdninger er blitt endret, at konkurranseevnen er bedret og at det «hvite» bygningsmarkedet er økt. Dessuten har den svenske staten fått mer penger igjen enn den har betalt ut i administrasjon og skattefradrag.

Bare for villaeiere

Tilly i Byggnads mener dette også handler om kollektivavtaler og å sikre trygge arbeidsplasser i bygningssektoren. Det er ikke like kult å lure staten lenger. De svarte jobbene blir hvite selv om det er litt igjen før de er i mål. Det mest negative han ser med ordningen er at ROT-fradraget bare kan brukes av huseiere, ikke leietakere. Byggnads ser behovet for opprustning av gamle, svenske boligområder. ROT-fradraget kan ikke bidra til det. At det bare er skattefradrag for arbeidet som gjøres på huset, er også noe som oppfattes som rart.

Skaper nye hvite jobber

ROT-fradraget er altså populært i Sverige. I 2010 kjøpte 870.000 personer ROT-arbeid til en kostnad på om lag 35 milliarder kroner. Pia Blank Thörnroos i det svenske Skatteverket forteller at det i fjor var 924.000 svensker som fikk skattereduksjon for ROT-arbeide. I gjennomsnitt 15.000 kroner. Grove beregninger viser at avdraget har gitt henimot 15.000 til 25.000 nye hvite jobber.

Nå oppfordrer Audun Lågøyr i BNL de politiske partiene til å ta en grundig debatt for å skape et anstendig arbeidsliv i Norge. Han mener debatten om et ROT-fradrag i Norge er ett av flere innspill for å kvitte seg med uvesenet svart arbeid. Sjøl er han ikke i tvil om hva han mener:

– Vi vil ha en ROT-ordning i Norge også.