JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
– Jeg vet at det regjeringen foreslår er feil vei å gå, sier Knut Magne Beitveit, lastebilsjåfør i Posten og tillitsvalgt i Postkom.

– Jeg vet at det regjeringen foreslår er feil vei å gå, sier Knut Magne Beitveit, lastebilsjåfør i Posten og tillitsvalgt i Postkom.

Morten Hansen

Arbeidsmiljølovens forsvarere

Hva mener arbeidsfolk om regjeringens forslag til endring av arbeidsmiljøloven? Vi har snakket med seks tillitsvalgte i statsforbundene.


21.11.2014
12:00
21.08.2023 17:14

may.berg@lomedia.no

nina.sandaas@lomedia.no

anne.siri.rena@lomedia.no

– Jeg vet at det regjeringen foreslår er feil vei å gå

Knut Magne Beitveit, lastebilsjåfør i Posten og tillitsvalgt i Postkom:

– Jeg jobber i en avdeling i Posten som håndterer pakker og gods, hvor vi opplever et press i retning av mer fleksibilitet. Vi er en blanding av fast ansatte og kontraktører, hvor fast ansatte forholder seg til regler for arbeidstid og overtid, mens kontraktørene kjører når det er behov for dem.

Postkom sliter med å få folk over på fast ansettelse, og utvidet adgang til midlertidig ansettelse vil gjøre saken enda verre. Vi har for mange midlertidige ansatte blant de som lever av brev i Posten. Årsaken er at vi er i kontinuerlig omstilling på grunn av nedgang i postmengden. Utvidelse av overtidsgrensene betyr færre fast ansatte.

– Jeg vet at det regjeringen foreslår er feil vei å gå. Mulighetene til å søke dispensasjon innenfor dagens lov dekker behovet som er der for å jobbe lange turnuser. Vi søker og får dispensasjoner for vakter opp mot 13 timer, når det ut fra totaliteten er forsvarlig. Jeg mener at adgangen til dispensasjoner dekker det behovet. Vi ser at det på enkelte arbeidsplasser vil være ok med lange vakter. Men står du ved et samlebånd eller sitter i kassa, blir det feil å si at du skal jobbe i ti timer. Jeg er redd for en endring av arbeidsmiljøloven som skal gjøre det gjengs for alle grupper i arbeidslivet med svært lange arbeidsdager. Regjeringens forslag til endringer av arbeidsmiljøloven forrykker maktforholdene mellom ansatte og arbeidsgivere.

– NAV-ansatte mest bekymret for brukerne

Per Jo Jenseg, NTL. Tillitsvalgt i NAV og nestleder i LO Stat Rogaland:

– Engasjementet i forhold til de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven er mye høyere blant andre LO-medlemmer enn hos mine egne i NAV. Vi tror vi er beskyttet av tjenestemannsloven, men vi burde kanskje engasjere oss mer. Signaler fra regjeringshold kan tyde på at en endring i arbeidsmiljøloven kan bli etterfulgt av en «harmonisering» av tjenestemannsloven.

– Ansatte i NAV er mer opptatt av konsekvensene for dem vi jobber med til daglig. Regjeringen skyver foran seg funksjonshemmede og folk med løsere tilknytning til arbeidslivet når de vil utvide bruken av midlertidige ansettelser.

– Eriksson har signalisert at formidling av arbeid til ordinære arbeidssøkere i større grad skal overlates til bemanningsbyråene, mens NAV skal ta seg av spesielt utsatte grupper. Vi frykter at en slik oppgavefordeling vil føre til at enda flere enn i dag vil få en løsere tilknytning til arbeidslivet, fordi bemanningsbyråene tradisjonelt formidler flere ringevikarer og midlertidig ansatte enn faste jobber.

– Vi er ikke kommet like langt som i Tyskland, men vi har også i Norge såkalte «working poor» – innvandrere eller enslige forsørgere med liten utdanning som ikke klarer å forsørge seg på én jobb. For disse gruppene er ikke økt adgang til midlertidige jobber løsningen. Den beste effekten for dem er økt grunnbemanning på for eksempel sykehjem, slik at de kan få faste jobber.

– Mindre lønn for samme jobb

Steffen Bjerkhagen, konduktør i NSB og ungdomskontakt i Hamar konduktørforening:

Steffen er ungdomskontakt i Hamar konduktørforening. Han er gift småbarnsfar, med en jobb som ikke alltid er like lett å kombinere med familieliv. Han mener at arbeidsmiljøloven utgjør et godt vern for ham som turnusarbeider og familiefar.

– Blant konduktørene er det ikke noe press mot å endre arbeidsmiljøloven i retning av lengre dager og lengre friperioder. For lange dagsverk samsvarer ikke med sikkerhet. Åtte timers dag er dessuten hardt nok når du jobber som konduktør. Med neste ruteendring får vi forresten litt mer enn åtte timer.

Den unge konduktøren er bekymret for at regjeringens forslag om å utvide normalarbeidsdagen skal merkes på lønnsslippen.

– Grunnlønna er ikke veldig høy, men vi har mange tillegg. Hvis normalarbeidsdagen utvides, kan det gå på bekostning av ubekvemstilleggene.

– Hvordan er det å kombinere jobben som konduktør med familieliv?

– Vi får det til å gå i hop relativt bra, med to barn under skolepliktig alder, men det krever grundig planlegging for bringing og henting i barnehagen. Jeg har tross alt en forutsigbar jobbhverdag. Det skyldes nok til dels at det er dyrt for bedriften å legge om turnusplaner.

Hvis normalarbeidsdagen utvides, kan det gå på bekostning av ubekvemstilleggene våre.

– Sikkerheten svekkes

Michael Tung, lokomotivfører, Oslo:

– Kundene ville ikke reist med oss dersom de visste at vi jobbet mer enn ti timer i strekk, mener lokomotivfører Michael J. Tung.

På hans arbeidsplass, NSB, har de nå dispensasjon til å jobbe opp til ti timer i strekk, innlagt pauser.

Hans er erfaring er at ingen av kollegene ønsker å gå i lengre skift enn dette, først og fremst for sikkerhetsrisikoen det vil medføre.

I tillegg opererer de bare med heltidsstillinger. Både lengre arbeidstid samt deltidsstillinger og midlertidige ansettelser kan bli realiteter om regjeringa endrer i arbeidsmiljøloven, tror Tung.

– Vi vil også beholde lukkede og sentralt framforhandlede avtaler framfor lokale avtaler, som det tas til orde for. Ikke mange har så sterkt vern som oss, vi trenger ingen tilpasning til arbeidsmiljøloven, fortsetter Tung.

NFF delt i synet på langvakter

Trond Pettersen, fengselsbetjent, Oslo Fengsel:

– Jeg har ikke noe ønske om å jobbe lengre vakter, og det er flere fengselsbetjenter enn meg som mener det samme. Hvis det blir frivillig å jobbe lange vakter, slik regjeringen ønsker, tror jeg ikke at jeg slipper. Det er min erfaring. Da jeg gikk tilbake til jobb som fengselsbetjent etter å ha vært tillitsvalgt på heltid, var det til tolv timers turnuser i helgene. Jeg søkte om å få jobbe innenfor det som er lovens grenser, det vil si ti timer, og fikk avslag. Jeg måtte selv gå til saksbehandler og forklare min sak før jeg fikk gehør for min søknad, sier Pettersen.

Han er klar over at det finnes mange fengselsbetjenter som ønsker å jobbe doble vakter.

– Det kan bli opptil 16 timer i strekk. Mange vil gjøre det, slik at de kan være lengre hjemme. Jeg har forståelse for deres behov, men jeg har ikke krefter til å jobbe så lange dager. Med de endringer som foreslås, tror jeg flere blir pålagt å jobbe lengre enn de ønsker og klarer. Jeg mener at loven er god nok som den er. Det innvilges jo dispensasjoner i øst og vest.

Ingeborg Kivle, fengselsbetjent og hovedtillitsvalgt i Telemark fengsel:

– Vi har hatt en god ordning med ti timers arbeidsdag i helgene, som vi er svært fornøyd med, men som LO Stat vil ta fra oss. Det har skapt mye misnøye blant våre medlemmer, og en vanskelig debatt med LO Stat.

Hun mener fengselsbetjentene ikke har følt seg utnyttet eller presset til å ta lange vakter.

– Vi mener at det er større ulemper med den arbeidstidsordningen i helgene som vi blir henvist til. Vi må, blant annet, jobbe annenhver helg. Vi får økt bruk av overtid, noe som også er helseskadelig. Dessuten går ikke turnusen opp. Det betyr et ønske om å endre loven eller utvanne den.

Vil du jobbe 79 timer i uka? Det blir tillatt, dersom endringsforslagene om overtid og gjennomsnittsberegning i arbeidsmiljøloven vedtas.

Les saken: Arbeidstilsynet advarer mot Erikssons lange arbeidsdager

OECD-studie motsier regjeringen

Det er kanskje lettere å få en midlertidig jobb enn en fast, men også mye lettere for arbeidsgiver å hive deg ut igjen, viser OECDs studier.

OECDs analyser i Employ Outlook 2013 støtter ikke regjeringens argument at «en oppmyking» av stillingsvernet og flere midlertidig ansatte vil gi arbeidsledige og svake grupper bedre mulighet til å skaffe seg jobb, slik arbeidsminister Robert Eriksson hevder.

LO oppsummerer OECDs erfaringer i et notat fra november 2013.

OECDs omfattende studie av ni europeiske land viste blant annet at når muligheten for å ansette midlertidig øker, reduseres antallet faste stillinger. Samlet sysselsetting påvirkes ikke.

Polen og Spania er på topp i OECD når det gjelder antallet midlertidig ansatte med henholdsvis 27 og 24 prosent.

Hvis Eriksson hadde rett i at midlertidige stillinger hjelper arbeidsledige, burde Sverige vært et foregangsland.

Etter mange år med borgerlig styre, er andelen midlertidig ansatte oppe i 16 prosent, dobbelt så høy som i Norge.

Likevel viser en nordisk studie at ledige i Norge har mye større sjanse for å få jobb enn ledige i Sverige, og tallene er fra før finanskrisen.

I Norge går ledige i stor grad til faste jobber, i Sverige til midlertidige stillinger. Og det er vanskeligere å gå fra midlertidig til fast jobb i Sverige enn i Norge.

Også Finland har liberal bruk av midlertidige stillinger, og tendensen er den samme som i Sverige.

Når myndighetene åpner for mer midlertidighet, utlyser arbeidsgiverne tidligere faste stillinger som midlertidige, viser studien.

Midlertidige jobber er langt mer utrygge enn fast ansettelse.

Studien viser at i Norden er det rundt fem ganger større risiko for midlertidig ansatte å bli arbeidsledige enn det er for fast ansatte i løpet av et år.

Midlertidig ansatte har svakere posisjon overfor arbeidsgiver enn fast ansatte. De har ikke samme vern mot vilkårlige oppsigelser og rettigheter ved nedbemanning.

Midlertidige ansatte har vanskeligheter med å oppta lån og kjøpe bolig.

De vil som oftest ikke tjene opp tjenestepensjon. De vil vanskeligere opptjene grunnlag for sykelønn, fødselspermisjon og dagpenger. De vil i mindre grad få tilbud om opplæring.

21.11.2014
12:00
21.08.2023 17:14

Vil du jobbe 79 timer i uka? Det blir tillatt, dersom endringsforslagene om overtid og gjennomsnittsberegning i arbeidsmiljøloven vedtas.

Les saken: Arbeidstilsynet advarer mot Erikssons lange arbeidsdager




Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom


Flere saker