– Det er i realiteten veldig lite norske myndigheter kan gjøre for begrense tilgangen til velferdsytelser for EØS-borgere. Likebehandlingsprinsippet står veldig sterkt, sier Brochmann til NTB.

Hun ledet det såkalte Velferds- og migrasjonsutvalget som avla rapport i fjor. Trygdeeksport er ett av mange temaer som belyses i utredningen.

– Hvis man ønsker å redusere utgiftene til ulike velferdsytelser, må eventuelle endringer gjelde alle borgere, sier hun.

– LES OGSÅ: Frp skuffet over Johnsen

I sin tale til partiets landsstyre lørdag, tok Frp-leder Siv Jensen til orde for særnorske begrensninger mot eksport av trygdeytelser.

– I 1998 var denne eksporten på 2,2 milliarder kroner. I 2008 var beløpet steget til 4,3 milliarder. Kontantstøtten tilsvarer 53 prosent av en polsk årslønn, barnetrygden tilsvarer 15 prosent og minstepensjonen to årslønner, sa Jensen.

Hun slo fast at Frp er for arbeidsinnvandring, men mot velferdsflyktninger.

– Derfor er vi nødt til å sette begrensninger. Dersom vi møter hindre i EØS-systemet, får vi heller utfordre dem, anfører Jensen.

På spørsmål om hva hun ser for seg av konkrete tiltak, svarer hun at det viktigste er å ta debatten.

– Uten vern og buffere vil dette være en bombe under velferdsstaten. Vi vil ikke klare finansiere dette over tid. Det handler om å sette riktige begrensninger - og første skritt er å beholde overgangsreglene for bulgarere og rumenere, sier Jensen.

Så enkelt er det ikke, ifølge Grete Brochmann.

– Det er kun mulig å ha slike overgangsregler i sju år. De kan ikke videreføres etter dette, sier hun.

– LES OGSÅ: Får trygd etter en dag

I utvalgsrapporten skisser Brochmann-utvalget en mulig løsning på trygdeeksporten. Den betinger riktignok at reglene endres for alle - også for arbeidstakere som har bodd i Norge hele livet.

– Om man ønsker å begrense eksporten, bør man satse på tjenester framfor kontantytelser. Kontantstøtte og barnetrygd kan eksporteres innenfor EØS, barnehagene kan det ikke, heter det i rapporten.

Siv Jensen mener europeere som jobber i Norge, må ha en «naturlig tilknytning» til norsk arbeidsliv før de får tilgang til velferdsgoder som kontantstøtte og barnetrygd.

Men ideen om å la visse ytelser være forbeholdt norske statsborgere eller knytte dem til botid, vil ikke løse problemet med trygdeflukt til Europa, understreker Brochmann-rapporten:

– Når EØS-borgere jobber eller har opptjening i Norge, kan ikke myndighetene nekte dem ytelser med den begrunnelsen at de ikke er norske borgere eller har for kort botid, og kan heller ikke nekte eksport til personer bosatt i EØS-land.

Siv Jensen lar seg imidlertid ikke skremme av tanken på et oppgjør med EU.

– Når man er villig til å nedlegge veto mot vikarbyrådirektivet, som absolutt ikke er en trussel mot det norske velferdssamfunnet, bør det ikke være noe problem i dette tilfellet heller, sier hun. (ANB-NTB)