Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Anders Hauge-Eltvik

anders.hauge-eltvik@lomedia.no

Don Quijote og hans væpner Sancho Panza hilser de festglade menneskene fra sin sokkel på Plaza de España - Spaniaplassen. På den åpne plassen er det fest. Musikken dundrer ut fra høyttalerne.

På en scene er det danseoppvisning. Bak dem kjører bilene opp Gran Via. Der serverer Rui sine gjester ufortrødent videre.

– Hos oss merker vi lite til krisen. Vi har stort sett like mange besøkende som før, sier Rui.

Han serverer stort sett turister. De kommer fortsatt til Spanias hovedstad - om enn ikke like mange som før. Og på Restaurante de Maria kommer de fortsatt for å spise spansk skinke og drikke spansk rødvin.

Det er ikke i turistfellene Spanias, og Europas, økonomiske krise kjennes mest.

Småjobber

Den kommer bedre til syne et par kvartaler på andre siden av Plaza de España. Der ligger det lokale arbeidskontoret. Når dørene går opp klokken ni, står de arbeidsledige og venter.

* VIDEO: Møt spanske statsansatte som må betale prisen for spekulasjonene som førte til finanskrisa

Concepción Cerezo Martin går ut fra arbeidskontoret i Madrid med noen nye papirer i veska. Hun er en av fem millioner ledige i Spania.

At de er mange, er en mager trøst. Håpet om å få seg en jobb er ikke særlig stort.

Hun er utdannet innen animasjon, scenografi og fotografi. Det gikk bra lenge, men da krisa kom til Spania, var det stopp.

– Da ble det ikke mer jobb. Jeg jobbet periode med salg av smykker og klær, men det gikk ikke lenge, sier hun.

Nå tar hun kurs for å oppdatere seg på det hun allerede kan, men også for å få jobber på nye områder. Optimismen er ikke særlig stor.

– Jeg har ikke tro på å få noen jobb med det første. Denne type kurs skaffer meg i beste fall midlertidige småjobber. Håpet på lenger sikt er å få en kontrakt med et firma eller jobbe som frilanser, sier hun.

Massiv

Hennes situasjon er langt fra unik. Spania har en av Europas høysete ledighetstall, med rundt 23 prosent generelt, og nesten 50 prosents ungdomsledighet.

Det er heller ikke de store lyspunktene i sikte for de 5 millioner arbeidsløse.

I 2011 hadde Spania en negativ vekst på 1,5 prosent. IMF spår at dette vil fortsette, og regner med en nedgang på 1,7 prosent i Spanias BNP i 2012, og 0,3 prosent nedgang i 2013.

Den konservative regjeringen argumenterer imot IMFs tall, forståelig nok. Samtidig er Spania midt i det tunge arbeidet med å nå målene for budsjettunderskudd neste år.

De klarte ikke målet for 2011, noe som fører til ytterligere kutt og skatteøkninger i 2012.

Finansministeren er sikker på at de vil nå målet på 4,4 prosent i budsjettunderskudd, men IMF tviler sterkt.

Arbeidskontoret

Mens Concepción fortsatt har et lite snev av optimisme igjen, er det mange som ikke har det. Håpløsheten og frustrasjonen har tatt mange av Spanias arbeidsløse. Det merker de ansatte på arbeidskontorene.

For mens arbeidsløsheten har vokst, har de som skal betjene dem blitt færre.

Charo Garcia er tillitsvalgt for de ansatte på arbeidskontorene. Hun forteller om saksbehandlere som er slitne og til tider engstelige. For frustrasjonen til de arbeidsledige går stadig oftere ut over dem som skal hjelpe.

Når det ikke er noen hjelp å få, ender håpløsheten opp i vold.

– Det vil være for dumt å si at vi ikke er bekymret. Vi er inne i en vanskelig og kompleks situasjon. I en tid hvor arbeidsløsheten er høy, og behovet størst, skulle vi gi innbyggerne gode sosiale tjenester. I stedet kutter vi i det offentlige tilbudet, sier Garcia.

Saksbehandlerne på arbeidskontorene kan bare ta et visst antall klienter om dagen. Mange må gå hjem med uforrettet sak.

– Køene utenfor arbeidskontorene blir bare lengre. Men vi får ingen flere ressurser. I tillegg er det nesten ingen jobber å dele ut. De som skal hjelpe de arbeidsløse har en vanskelig arbeidshverdag, sier Garcia.

Hun frykter at den spanske regjeringen, for å spare enda mer, kutter i sosialstønaden som er på 400 euro - om lag 3 200 kroner.

– Da ville det bli virkelig farlig å jobbe på arbeidskontorene. Da ville frustrasjonen blant klientene bli enorm. Men jeg tror ikke det vil skje. Følgene for Spania ville bli for store. Det vil føre til opprør, sier Garcia.

Tariffoppgjør

Med økende arbeidsledighet blir jobben stadig viktigere for de som har en. Men selv de som har jobb har fått merke finanskrisen på kroppen.

I Spania snakkes det ikke om hvor mye lønningene vil øke i det kommende tariffoppgjøret.

Javier Martínez (50) jobber som nattevakt på en institusjon for unge kriminelle i Madrid. Han har blitt rammet av krisen i form av lønnskutt i fjor og lønnsfrys i år, lengre og flere arbeidsdager, ingen vikarer, økt pensjonsalder og egenbetaling for de tre første dagene han er syk.

I tillegg er frikjøpte tillitsvalgte fjernet, ifølge ham.

– Siden vi ikke får noen vikarer, blir det store mengder arbeid om en av oss er borte, sier han.

I omsorgssektoren er det enda mer dramatisk, forteller han.

Foreløpig er han ikke redd for å miste jobben, men han frykter flere private aktører i tjenesten.

– Det er liberale tanker som griper om seg, som sier at mest mulig skal privatiseres. Offentlig sektor skal fungere for hele befolkningen, og ikke ta hensyn til lønnsomhet, sier han.

VIDEO: Møt spanske statsansatte som må betale prisen for spekulasjonene som førte til finanskrisa

Martínez kjenner flere som har økonomiske problemer som følge av innstrammingene. Datteren hans vurderer å flytte til utlandet.

– Hun har vært arbeidsledig i to år, og flytter mest sannsynlig til utlandet. Om hun flytter blir det hardt for meg, men om hun kan få seg en jobb, forstår jeg det, sier han.

Selv kan han ikke andre språk, og har ikke muligheten til å flytte til andre land om han selv skulle miste jobben.

Han er ikke redd for jobben sin i dag. Men en ny lov som krever at alle nye institusjoner lik den han jobber i skal drives av private, gjør at han er redd for at det blir lettere å få sparken i framtida.

Nattevaktene Martínez går i er noe krevende, men han tør ikke engang tenke tanken på å se seg om etter en bedre jobb de siste 17 årene av arbeidslivet. Utsiktene er dårlige om han skulle miste den han har.

– Jeg har kommet til en alder der du rett og slett ikke kan gamble med jobben din, sier han.

I Spania kan ingen gamble med jobben lengre. Aller minst de som jobber i offentlig sektor.

Statsforbunda i Spania frykter at den unge offentlige sektoren i Spania vil bli skadelidende i evig tid, om det ikke kommer alternativer til kuttene.

Forbundene som organiserer statsansatte i Spania har hatt en stri tørn de siste årene. Veldige kutt fra både den sosialistiske og den nye konservative regjeringen har rammet medlemmene hardt.

Pepe Galvez og Jacek Ciacma i forbundet FSC-CCOO frykter skadene offentlig sektor påføres nå, vil etterlate store arr for ettertiden.

Ingen ende

– Om kriseresponsen vi ser fra politikerne i dag fortsetter, vil krisa vare evig. Da er det ingen vei ut, sier Galvez.

De statsansatte forvalter en offentlig sektor som er ung i europeisk sammenheng. De tillitsvalgte mener den akkurat var kommet på et nivå som de kunne være stolte av, før privatisering og den senere krisa startet raseringa.

– Vi har egentlig bare hatt et velferdssystem siden Francos fall. Dette systemet plukkes fra hverandre både med privatisering og nedskjæringer. Først kom ideene om at privat sektor var så mye bedre enn offentlig sektor. Så kom krisa, og offentlig sektor ble angrepet igjen selv om problemene stammer fra det private. Det mest interessante spørsmålet nå er ikke hvor lenge krisa vil vare, men hvor lang tid det går før vi får et opprør, konstaterer Galvez og Ciacma.

Med en ungdomsledighet på nesten 50 prosent, og en ledighet på 23 prosent generelt, er det ikke vanskelig å se for seg konsekvenser.

Korrupsjon

Begge mener politikerne for ensidig har kuttet i offentlige budsjetter, uten å ta tak i problemer med korrupsjon og skatteunndragelser. Korrupsjonen alene tilsvarer kuttene offentlig sektor har blitt påført, ifølge dem.

– Skattesystemet er urettferdig, for de indirekte skattene går utover arbeidstakerne. Samtidig kommer skattelettelser til arbeidsgiverne. Vi krever at de rike betaler mer, og at skattehullene tettes, sier de.

Galvez og Ciacma er enige om at løsningen for Spania og de andre landene som sliter ligger på det europeiske planet.

– Vi må finne ei oppskrift for en bærekraftig utvikling, men det trengs en politisk bevegelse. I dag mangler vi en god politisk klasse i Europa, og spesielt på venstresida, konkluderer de. Et tegn på at de har rett, kan være at de eneste landene i vestlige Europa med venstreorienterte regjeringer er Norge og Danmark. I desember fikk Spania ny regjering. Organisasjonssekretær Rafael Espartero Garc’a i FSP-UGT, de statsansattes forbund, vet så langt ikke hvordan samarbeidet med den konservative regjeringen blir. Vi håper på å møte dem snart, men har fortsatt ikke hørt noe, sier Garc’a.

Han konstaterer at kommunikasjonen mellom organisasjonen og regjeringen så langt er fraværende.

– Det vi vet er at de vil fryse lønningene våre i 2012. Og de vil fryse antallet offentlige ansatte - det vil ikke bli ansatt flere. Men det har de ikke sagt til oss. Det har de sagt til media. All informasjon vi har fått fra regjeringen, har vi fått via pressen, sier Garcia.

Løsning?

Samtidig som Spanias arbeidsløse sliter med konsekvensene etter en byggeboble som alle trodde skulle gå til himmels, lefler Madrids ledende politiker med en amerikansk kasinogigant, ifølge El Pais.

Amerikanerne vil bygge et mini-Las Vegas i området, men krever å få tomtearealet gratis, og at røykeforbudet oppheves for kasinoet.

Amerikanerne lover å bygge 12 hoteller med 36 000 rom, seks kasinoer, ni teater/kinoer og tre golfbaner, en investering på rundt 150 milliarder kroner.

Innen 2022 skal amerikanerne ha skapt 261 000 jobber i området. I mellomtiden får spanjolene klare seg som best de kan.

På Plaza de España har kvelden blitt dag. Don Quijote og hans væpner Sancho Panza hilser folkene som rydder opp etter kveldens fest.

I dagslyset blir virkeligheten tydeligere. Mange av lokalene og husene som omkranser den åpne plassen står tomme. De har gjort det lenge. Og vil fortsette med det.

Don Quijote kjempet mot vindmøller. Spanjolene står i det samme slaget nå.