Terje I. Olsson

Det er ingen aprilspøk. Den tyske regjeringen vedtok i forrige uke et lovforslag som skal kutte de statlige tilskuddene til solenergi med opptil 30 prosent fra 1. april. Vedtaket er en del av en hestehandel mellom regjeringspartiene CDU, som bestyrer miljøverndepartementet, og det markedsliberalistiske FDP, som har næringsministeren. I tillegg til å kutte tilskuddene til solenergi, vil regjeringen også legge ned veto mot EUs energieffektiviseringsdirektiv. Direktivets mål er å redusere energiforbruket i EU-landene med 20 prosent innen 2020. Det ble for mye for markedsliberalistene.

Dyr solstrøm

Etter vedtakene i fjor om å bygge ned de tyske atomkraftverkene, har tyskerne gjort mye for å framstille seg selv som miljøvennlige med vekt på sol- og vindenergi. Det er 1,1 millioner små og store solenergianlegg i Tyskland, men solstrøm er dyrt. Ifølge beregninger gjengitt i tyske medier mottok disse over åtte milliarder euro (rundt 60 milliarder kroner) i støtte i 2011. Fram til 2020 er stønadsbehovet beregnet til 18 milliarder euro (135 mrd. kroner).

Nå gjør tyskerne nok en brå omlegging i energipolitikken. Ifølge regjeringens forslag er det i første rekke de store solaranleggene som må regne med en reduksjon i tilskuddene på 30 prosent. Mellomstore anlegg får en noe mindre reduksjon, mens privathus med et solcellepanel eller tre på taket må regne med rundt fem prosent mindre statlig støtte.

Fagbevegelsen kritisk

I fagbevegelsen møter tiltakene kraftig kritikk. Solarbransjen sysselsetter godt over 100.000 arbeidstakere, og nestleder Detlef Wetzel i fagforbundet IG Metall sier at regjeringen setter arbeidsplassene i fare.

– Vi trenger ikke slike populistiske forslag, men en framtidsrettet dialog mellom politikere, bedrifter, organisasjoner og fagbevegelse som kan styrke produksjonsstedene og fremme forskning og innovasjon, sier Wetzel.

– Så å si over natten vil det tyske markedet bryte sammen og massivt true bedrifter og arbeidsplasser, sier IG Metall-nestlederen om energikompromisset i regjeringen.

Han viser til at bransjen allerede sliter med store problemer. Flere av de store solcelleprodusentene har økonomiske vanskeligheter og trues av konkurs. Bransjen betaler dårlig, mange er bare midlertidig ansatt eller jobber deltid, og organisasjonsprosenten er lav.

77,6 prosent usikre

En fersk meningsmåling gjennomført av IG Metall blant ansatte i solenergibransjen, viser at 54 prosent av de ansatte mener de bidrar til å gjennomføre en omlegging av energipolitikken i miljøvennlig retning, og de er glad i jobben sin. Men hele 77,6 mener at dagens energipolitikk ikke bidrar til å sikre deres arbeidsplass.

Lønnsnivået i bransjen er svært dårlig. Bare 5,8 prosent av de spurte sier at de kan leve normalt godt av lønna de tjener. Blant ikke fast ansatte og vikarer er det enda verre, bare 3,7 prosent oppgir at de lever normalt godt av det de tjener.

IG Metall og den tyske landsorganisasjonen DGB har i lengre tid arbeidet for å styrke satsingen på alternativ energi som sol- og vindkraft. I Tyskland dreier det seg ikke bare om å legge ned atomkraften, men å unngå at man på ny blir avhengig av energi basert på stein- og brunkull.

Gode nyheter for konsernene

For de store energikonsernene som Vattenfall, Eon, RWE og lignende er regjeringens energipolitikk gode nyheter. Energikonsernene har historisk sett aldri vært noen store tilhengere av alternative energikilder. Da strømkonsernet RWE i sin tid bygde en kjempemessig vindmølle (Growian) i Nord-Tyskland, var det ifølge RWE-sjef Günther Klätte for å vise at ”det ganske enkelt ikke funker”.

–Strøm fra fornybare kilder er en absolutt forstyrrende faktor for de store kraftverkene, sier energianalytiker Pascal Göttmann hos Bank Merck Finck i München ifølge Manager-Magazin.

Han viser til at tyske kraftselskaper nå investerer milliardbeløp (i euro) i nye kullkraftanlegg. EnBW bygger et stort anlegg i Karlsruhe, Eon ved Datteln, Vattenfall i Hamburg og RWE bygger et brunkullanlegg med en ytelse på 2.200 megawatt ved Düsseldorf.

–For nye store kraftverk betyr en kraftig økning av energi fra fornybare kilder en kalkulatorisk risiko, sier Göttmann.

Lønnsom kull

Hans kollega, energianalytiker Sven Diermeier hos Independent Research er ifølge Manager-Magazin enda tydeligere:

–Jo mindre strøm som produseres med fornybar energi, desto mer lønnsomme blir de nye kullanleggene, sier han.

Regjeringens omlegging møter også kritikk fordi tysk solenergi fortsatt er på et tidlig utviklingsstadium, og ennå ikke har nådd et teknologisk nivå som gjør den mer lønnsom. Men det kommer, hevder mange forskere, og mener at Tyskland derfor må holde fram med satsingen på sol- og vindkraft. Nå er man satt flere tiår tilbake.