Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

– Jeg skal i alle fall ikke ha en kaffe latte.

Anne-Kari Bratten ler. Hun er på kafé. Midt på dagen. Det synes hun angivelig ikke folk skal være. Mer om det siden.

Spekters viseadministrerende direktør har tatt det gamle Arbeiderparti-slagordet «Hele folket i arbeid» litt lengre. Hun vil at hele folket skal arbeide mer.

– Vi somler så mye. I utdanning for eksempel. Folk tar omvalg og holder på. Visste du at hver fjerde student på universitet og høyskole er over 30 år? Med en opptjening på 30 år til offentlig tjenestepensjon, kan man studere til man er 32 – og gå av med full pensjon når man er 62. Det er ikke bærekraftig, det, sier Bratten.

Få hender

Dette er det hun er mest opptatt av for tiden. Å gjøre ting som utløser mer arbeidskraft. Hun er skremt over hvor lite folk tar inn over seg at vi begynner å bli få arbeidstakere og mange pensjonister.

– Om noen få år vil det være mindre enn to arbeidstakere bak hver pensjonist i Norge. I 1950 var det sju arbeidstakere bak hver pensjonist. En ting er at det blir mindre skatteinntekter. Det andre er at vi ikke har nok folk til å betjene velferdsstaten. Vi må jobbe mer, eller bli mer effektive, sier Bratten.

Her stopper hun litt opp og. For å klargjøre.

De fleste intervjuene med Bratten stopper nemlig her – i følge henne selv. Det er én grunn til at deler av arbeidstakersiden synes hun er litt vel drøy.

– Jeg mener ikke at folk skal jobbe raskere. Jeg snakker ikke om at de ansatte på sykehusene skal løpe i sykehuskorridorene. Jeg snakker om effektivitet i form av teknologi, og det å jobbe smartere, poengterer Bratten.

Oljemarinert

Det er her hun føler hun veldig ofte blir misforstått. At kritikerne tar kvinnen, og ikke ballen.

– Det gjelder ikke først og fremst LO. Det er for det meste andre deler av fagbevegelsen og presse og politikere. Jeg prøver oppriktig å komme et steg videre i en viktig debatt, og understreker at vi ikke ønsker å røre grensene i arbeidsmiljøloven. At jeg da får slengt etter meg at jeg er virkelighetsfjern, og ikke følger med i tiden…

Bratten himler med øynene, før hun legger til:

– Det dreier seg om vegring for å ta en av de aller viktigste debattene, og heller legge meg som aktør i bakken. Her må jeg si at fagbevegelsen, og spesielt Fagforbundet som jeg har mye med å gjøre, er veldig opptatt av å ta debatten, sier Bratten.

Resten, mener hun, ligger i en oljemarinert hengekøye. Innbyggerne i kongeriket tror alt løser seg med nye oljefunn.

– Det er mye som kan løses med olje. Men vi blir ikke flere folk av det. Det kommer ikke folk opp av havbunnen.

Jernbaneforbundet

Bærumsjenta Bratten karak teriserer seg som en halvstudert røver. Litt jus og litt personalfag og ledelse. Men det er blant jernbanefolk hun har blitt forhandlingsleder.

Først som personal- og organisasjonssjef i NSB. Deretter som organisasjonsdirektør i Jernbaneverket.

– Det å finne sin rolle som arbeidsgiver i en bedrift som har så sterke fagforeningstradisjoner er utfordrende, utviklende og lærerikt. Jeg fikk stor respekt for partssamarbeid der. Det var veldig greit. Hvis norsk Jernbaneforbund mente at en var litt utpå, så fikk du beskjed om det. De nølte ikke med å gi beskjed. Det var en hard skole, det, konstaterer Bratten.

Kaffe latte

Hun må ha kommet godt ut av omgangen med jernbanens menn og kvinner. For i 2001 ble hun hentet til arbeidsgiverorganisasjonen NAVO. Det som i dag er Spekter.

Der fikk hun en bratt læringskurve. For Bratten fikk ansvaret for å lage avtaler med ansatte i de nye helseforetakene. Det endte med sykepleierstreik. Norgeshistoriens lengste – på hele seks uker.

Siden har forholdet til sykepleierne ikke vært det beste.

Det toppet seg i fjor med en kaffe latteuttalelse. Da mente hun at alle, og kanskje spesielt sykepleiere som har høy deltidsandel, burde jobbe full tid, framfor å sitte på kafé med kaffe latte.

Det ble til og med opprettet en facebookside som het «For oss som syns at anne Kari Bratten skal si unnskyld til sykepleierne.»

– Altså, jeg har et utmerket forhold til sykepleiere. Min far har vært alvorlig syk, og inn og ut av sykehus siden jeg var tenåring. Han døde i 2010. Jeg har vært mer på sykehus som pårørende, og har ringt mer til 113, enn de fleste. Jeg har sett så mye profesjonalitet, og varme og omsorg, blant sykepleiere at det nesten ikke kan beskrives med ord. Min respekt for sykepleiere er stor, understreker hun.

Selv under sykepleiernes streik i 2010, hvor Bratten var krass både i radio og TV, opplevde hun å bli tatt godt i mot på sykehuset.

– Jeg ble møtt med en varme som det står respekt av. så når det gjelder sykepleiere har jeg bare godt å si. når det gjelder forholdet til deres organisasjon, Norsk sykepleierforbund, har det vært krevende i perioder, smiler hun.

Tabloid

Mindre krevende blir det ikke av at deler av det hun prøver å si ikke blir videreformidlet. For selv om «alle» er overbevist om at Bratten mener alle skal jobbe annenhver helg, er det ikke det hun mener.

Om hun ikke akkurat føler seg misforstått, så må hun erkjenne at alt ikke blir oppfattet riktig.

– Man kan ta bort all ufrivillig deltid, hvis de ansatte jobber mer helger. Jeg har ikke med det sagt at alle skal jobbe annenhver helg. Det er for eksempel 27 prosent av de som jobber turnus ved sykehusene som ikke jobber helg i det hele tatt. Tar disse noen helgevakter trenger ikke de som allerede jobber i helgene å jobbe flere helger. Men jeg skjønner at det er mer tabloid morsomt å skrive at jeg vil at alle skal jobbe mer. Men jeg håper jo at del to av budskapet skal bli oppfattet etter hvert, sier Bratten.

At del to i budskapet forsvinner er ulempene med å være direkte i stilen. Bratten blir sitert ganske ofte til å være forhandler for bedrifter som er eid, delvis eid, eller tidligere eid av, staten. For hun uttaler seg veldig ofte i titler og store bokstaver.

Man kan lett fristes til å tro at noen av uttalelsene bare glipper ut av henne. Som det om kaffedrikking på dagtid.

– Det var ingen glipp. Jeg sier aldri noe som jeg ikke har tenkt gjennom, sier Bratten.

Hun legger trykk på aldri, og setter cappuccinokoppen fra seg.

– Vi setter oss ned, blant annet Lars (Haukaas, administrerende direktør i spekter, red. anm.), Gunnar Larsen, (kommunikasjonsdirektør) og jeg, og går gjennom hva jeg skal si. Når jeg sier ting som kan oppfattes som en glipp, så er det altså nøye planlagt, slår Bratten fast.

Kvinnesak

Noen av uttalelsene har kommet rundt likestilling. Både Kjendis-veterinær Trude Mostue, som mener at likestillingen har gått for langt, og Høyre, som mener at lang lovpålagt pappapermisjon ikke er noe særlig, har fått gjennomgå.

– Jeg synes dette Høyre-utspillet var aparte. Vi må ta utgangspunktet i vanlige arbeidsfolks familieliv. Hvordan kan vi ta utgangspunkt i vanlig familieliv slik at vi kan utløse mer arbeidskraft. Jeg vet selv at det er fryktelig krevende å ha små barn og to jobber. Men det er litt rart at mens kvinner jobber mindre når de får barn, som jo ikke er unaturlig, jobber menn mer jo flere barn de får. Problemet er at det er ikke likestilling i familiene.

Selv er hun oppvokst i Bærum. Med mor som jobbet og far som var hjemmeværende på grunn av sykdom, var det en uvanlig oppvekst i sitt nabolag.

– I mitt miljø var det hjemmeværende mødre, og veldig hardt arbeidende fedre med høye stillinger. Hjemme hos oss var det motsatt. Jeg har fått en oppdragelse hvor det er uakseptabelt å si at det er noe bare gutter kan eller noe bare jenter kan. Det er fullt mulig å legge det opp slik at begge kan jobbe fulltid, mener Bratten.

Hun etterlyser likestilling i hjemmet, og at forholdene i arbeidslivet legges til rette for at folk kan jobbe mer.

– Blant annet kan man praktisere arbeidstidsbestemmelsene litt klokere, innenfor arbeidsmiljølovens yttergrenser, og uten at det går på helsa løs på noen som helst måte, sier Bratten.

Hun fastslår at skal man få god likestilling i arbeidslivet, må man være omhyggelig i de valgene man gjør.

– Man må være veldig omhyggelig i valg av livsledsager, så må man være veldig omhyggelig med valg av sjef, og så man være veldig omhyggelig med valg av foreldre.