Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

I oktober i fjor ble hun valgt som nestleder på heltid i Fagforbundet Ungdom. Det betyr at Christina Beck Jørgensen har to års permisjon fra jobben som hjelpepleier. Som en av to som var plukket ut til å kommentere arbeidsminister Hanne Bjurstrøms innlegg, slo hun til da hun fikk sjansen.

– Det er et helvete å være tilkallingsvikar. Det er heller ingen framtid med 16,9 prosent stilling. De lo av meg i banken da jeg prøvde å få boliglån. Vi trenger trygg inntekt, og vi trenger mer heltid! tordnet hun, til stor applaus.

Stillingsbrøken har blitt en kampsak for Christina. Første gang hun markerte seg var i desember 2009. Lokal press og TV var på plass da hun aksjonerte mot 16,9-prosenten og ga saken god dekning. I desember året etter sto hun i bresjen for et fakkeltog på Hamar om det samme temaet.

Hun begynte med ekstravakter som 18-åring og var ferdig udannet året etter. Hun jobber på et bofellesskap for psykisk utviklingshemmede. Av nesten 30 ansatte er det to-tre på 100 prosent. Resten har fra 16,3 opp til 80 prosent. At noen kan sitte å dele opp en 100 prosent stilling i mange biter, har hun ingen forståelse for.

– Det er et helvete å forholde seg til. Det går også ut over brukerne. Når du jobber to dager annenhver uke, må du lese deg opp på dokumenter og rapporter for å holde deg ajour. Du risikerer at du fremmedgjøres overfor brukerne. Tilliten fra dem må du bygge over tid. Det skapes stress, og mange ansatte blir syke av denne situasjonen, sier Christina til FriFagbevegelse.no

Hennes svar er å øke grunnbemanningen, fordi det hele tida mangler folk i helsevesenet. Da mener hun løsningen er å lage stillinger som folk vil ha.

– Når det er mangel på folk i dag, og vi vet at behovet blir enda større framover, hvordan skal vi få folk til å søke seg til yrket? Hvordan skal vi tjene nok til å sikre oss en anstendig pensjon? Hvordan skal vi få sjansen til å ta opp lån? Vi må også huske på at det stort sett er kvinner dette dreier seg om. Dette blir bare en ond sirkel, fastslår hun.

Selv tar hun på seg ekstravakter for å fylle opp. Men å være tilkallingsvakt, går også ut over privatlivet.

– Det verste er når du får telefon en torsdagskveld for å stille på jobb neste morgen og jobbe helgen igjennom. Det er upopulært å si nei. Det betyr at det er vanskelig å planlegge noe som helst. Ikke en gang en helgetur. Jeg elsker jobben min som hjelpepleier, men ikke vilkårene rundt den, sier Christina Beck Jørgensen.