JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Direktivdiktet

Et brysomt EU-direktiv kan framkalle mange reaksjoner. En kan være å skrive et dikt i ren protest.

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Ine-Sophie Berglund er leder av Fellesforbundets ungdomsutvalg i Oslo/Akershus og medlem av LOs ungdomsutvalg i samme område. Hun har en bakgrunn i hotell- og restaurantfaget som har gjort henne til en ihuga motstander av vikarbyrådirektivet.

– Jeg begynte å jobbe som 16-åring, først for en hamburgerkjede, så på en kafé og deretter på hotell. Alle jobbene var deltid, men etter fem år fikk jeg endelig fast jobb i mars i fjor. I fjor fikk jeg delta på Fellesforbundets landsmøte og ble veldig engasjert. Etter et kurs på Sørmarka ble jeg leder av ungdomsutvalget. En ungdomskonferanse i forbundet opplevde jeg som utrolig spennende, sier Ine-Sophie til FriFagbevegelse, og utdyper hvorfor hun er blitt så engasjert:

– Hotell- og restaurantnæringen har veldig stor gjennomstrømming av folk. Det gjør det vanskelig å organisere. Et ganske utbredt og aktuelt problem er at folk tilbys 10-timers kontrakter, men i virkeligheten jobber mye mer, uten noen ekstrabetaling eller overtid. Dette går særlig ut over ungdom. Mange av dem er vikarer, og dermed får de ikke lån til bolig. Vi blir avhengige av å skaffe oss en partner eller ha rike foreldre. Resultatet er at mange må leie til latterlige priser, som ofte er mye mer enn de ville ha betalt på et boliglån, sier Ine-Sophie.

Og det er derfor hun har blitt en så innbitt motstander av vikarbyrådirektivet. Trøst finner hun likevel i å skrive musikk og tekster. Bare til bruk for seg selv, understreker hun. Det er en god måte å koble av på. Men under debattene på Sørmarka kjente hun både bekymring og sinne. Hun begynte å skrive på et dikt, og da hun senere tok ordet i debatten, avsluttet hun med å lese det opp for en fullpakket sal av LO-ungdommer. Diktet går slik:

Tanker fra en bekymret ungdom

Vi er unge, vi er fri

Vi har kommet for å bli

Vi er sterke, vi er mange

og nå skal vi forlange

Vi forlanger å bli hørt

La våre arbeidsplasser forbli uberørt!

Nå må regjeringen våkne opp

Til vikarbyrådirektivet sier vi stopp!

Annonse
Annonse