Anders Hauge-Eltvik

anders.hauge-eltvik@lomedia.no

Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget gikk torsdag inn for å gi fagforeninger kollektiv søksmålsrett. Slik loven fungerer i dag, kan bare vikaren gå til sak mot arbeidsgiveren, hvis vikaren selv mener det er ulovlig innleie. Kollektiv søksmålsrett betyr at fagforeningen på egenhånd kan reise søksmål mot arbeidsgiveren hvis de mener det drives ulovlig innleie i bedriften.

Vil reversere endring

Kollektiv søksmålsrett har stått høyt oppe på ønskelista til LO over verktøy i kampen mot sosial dumping og ulovlig innleie, og før sommeren vil regjeringspartiene sørge for at dette blir vedtatt i Stortinget. Men gleden kan bli svært kortvarig hvis de borgerlige partiene vinner valget.

– Det har vært uenighet rundt mange av framleggene i komiteen tidligere, som solidaransvar, men saken om kollektiv søksmålsrett bryter med helt grunnleggende rettsprinsipper, mener Røe Isaksen.

Så prinsipiell er saken for Høyre at Røe Isaksen, på spørsmål fra FriFagbevegelse.no, varsler at endringen i Arbeidsmiljøloven vil bli reversert hvis Høyre kommer i regjering.

Brudd på rettsprinsipper

Høyre mener nemlig at en innføring av kollektiv søksmålsrett bryter med grunnleggende rettsprinsipper – først og fremst at den enkelte selv skal samtykke til at egen sak reises.

– Et samlet juridisk miljø, inkludert Justisdepartementet, har gått ut og sagt at dette rokker ved juridiske prinsipper. Advokatforeningen går så langt som å si at dette kan være i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, sier Røe Isaksen.

Han reagerer også på tidspunktet det nye verktøyet mot ulovlig innleie innføres på – kort tid etter at Vikarbyrådirektivet og regjeringens tiltakspakke er blitt en del av norsk lov.

– Det ble argumentert med at tiltakspakka ikke fungerte, men hvordan kan man vite det etter tre måneder? Regjeringen kan ikke dokumentere behovet for en så radikal endring, mener Isaksen, som ikke legger skjul på at Høyre ville hatt vanskeligheter med å gå for forslaget om kollektiv søksmålsrett selv om behovet skulle vært der:

– Vi har så store prinsipielle problemer med dette forslaget, at det hadde sittet veldig langt inne.

Røe Isaksen frykter at kollektiv søksmålsrett kan gi det han kaller amerikanske tilstander i norsk arbeidsliv.

– I Norge er det partene i arbeidslivet som selv kommer til enighet. Hvis det skal bli en rettsakskultur som i USA, kan det ødelegge den gode arbeidslivsmodellen vi har, frykter Høyre-politikeren.

– Seriøse har ikke noe å frykte

At Høyre og Advokatforeningen mener den kollektive søksmålsretten utfordrer rettsprinsipper er ikke Annette Trettebergstuen enig i. Hun sitter I Arbeids- og sosialkomiteen for Arbeiderpartiet.

– Jeg stiller meg undrende til motstanden. Jeg hører argumentasjonen, men vi ser i dag at når du sjøl må ta byrden med å gå til sak, er det få som gjør noe. Det forstår jeg godt, men vi får dermed ikke fram sakene og får ikke rydda opp. Det er ingen seriøse som har noe å frykte, det er bare de som bryter norsk lov som vil rammes av dette, sier hun.

At Frp-erne i komiteen bemerker at regjeringen opptrer som rekrutteringsbyrå for LO, rister Trettebergstuen på hodet av.

– Jeg tror ikke noen melder seg inn i LO fordi vi innfører kollektiv søksmålsrett. Vi gjør dette for å få flere verktøy, og vi mener fagbevegelsen og de tillitsvalgte er de viktigste frontsoldatene mor dårlige kår i arbeidslivet, sier hun.

Etter Stortingsbehandlinga 4. juni, kan de nye reglene være gjeldende lov i løpet av få måneder.

Viktige verktøy

Anette Trettebergstuen (Ap) mener det med disse endringene blir enklere å kjempe mot sosial dumping.

– Det viktige nå er at vi gir fagbevegelsen flere verktøy i kampen mot sosial dumping. Kollektiv søksmålsrett er et veldig viktig tiltak for å etterleve bestemmelsene rundt innleie bedre enn i dag. Jeg håper dette vil bidra til at vi får fram flere saker, og at det kan bli et virkemiddel som får flere bedrifter til å håndheve regelverket i stedet for å utnytte det, sier hun.

Kollektiv søksmålsrett gir fagforeninger rett til å ta ut søksmål mot arbeidsgivere som bryter lova. Arbeidstilsynet får også lov til å bøtelegge arbeidsgivere som bryter regelverket, med opp til 1,5 millioner kroner. Det vil også bli innført en deltidsparagraf, der deltidsarbeidende som tar ekstravakter skal få rett til å få en større stillingsprosent, tilsvarende det man har jobbet.

– Større stillingsbrøk har mye å si for å få huslån og pensjonsrettigheter, blant annet, sier hun.