En slik lovendring er han lite lysten på.

– Dersom midlene fra CO2-avgiften fra petroleumsvirksomheten skal føres inn på et annet fond enn Statens pensjonsfond utland, må loven endres, sa finansministeren da han ble utfordret på dette i Stortingets spørretime onsdag.

Både KrFs Line Henriette Hjemdal og Frps Ketil Solvik-Olsen ville vite hvordan Johnsen stiller seg til ideen om et klimafond. Svaret var ikke oppløftende, sett fra SVs ståsted. Partiet har lenge ønsket å øke CO2-avgiften og sette pengene inn på et eget fond for klimatiltak, et syn som deles av regjeringspartner Sp.

– Jeg er ikke noen prinsipiell motstander av fond, men jeg er veldig sterk tilhenger av at tiltak blir finansiert på en måte som gjør at en er i stand til å prioritere mellom ulike formål i budsjettet, sa Johnsen.

– Les også: Maner til klimakamp

CO2-utslippene fra fakling på sokkelen ble avgiftsbelagt allerede i 1991. Ifølge lov om Statens pensjonsfond må pengene fra denne avgiften overføres i sin helhet til oljefondet.

– Midlene i Statens pensjonsfond kan bare overføres til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Men poenget er at bevilgninger til klimatiltak må vurderes opp mot andre budsjettspørsmål, framholdt Johnsen.

Finansministeren hadde også innsigelser mot argumentet fra miljøbevegelsen om å etablere et klimafond etter modell av NOx-fondet. De to fondene kan ikke sammenlignes, mener han.

– NOx-fondet blir ikke finansiert av NOx-avgiften, men fra innbetalinger til fondet fra bedrifter som har inngått en NOx-avtale og dermed slipper NOx-avgift. Den andre viktige forskjellen er at NOx-avgiften er pålagt både oljevirksomheten, sjøfarten, fisket og industrien på land – alle bidrar i prinsippet, men med ulike satser, sier Johnsen.

Han viser til at ideen om et klimafond legger opp til at alt skal finansieres fra sokkelen og at landbasert industri skal slippe unna.

– Bløff

Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen mener tilhengerne av et klimafond bløffer når de ikke samtidig opplyser at handlingsregelen setter klare begrensninger for hva som kan brukes av avgiftskroner fra sokkelen.

– Finansministeren sier tydelig fra om at det ikke er aktuelt for regjeringen å endre handlingsregelen. Det å spare oljekroner er dermed viktigere enn å bruke pengene på klimatiltak, sier Solvik-Olsen til NTB.

Han mener klimafondet ikke vil gi 2,3 milliarder kroner i året til miljøtiltak, men kun 95 millioner. Årsaken er nettopp handlingsregelen for oljepengebruk som sier at det bare kan hentes ut en avkastning på 4 prosent fra oljefondet.

KrFs Line Henriette Hjemdal støtter SV i kampen mot finansministeren, og mener det er fullt mulig å etablere et klimafond ved å ta CO2-avgiften ut av petroleumsskattesystemet og dermed ut av oljefondet. Det samme gjør Senterpartiet.

– Lovtekniske spørsmål kan ikke hindre etableringen av et slikt fond. Dersom det er politisk vilje til å få på plass et klimafond, finnes det måter å løse dette på. Et klimafond kan organiseres på mange ulike måter, sier Senterpartiets energi- og klimapolitiske talsmann Erling Sande til NTB.

Enkelthetene rundt regjeringens klimatiltak blir kjent i klimameldingen som skal legges fram for Stortinget i løpet av våren. (ANB-NTB)