Under debatten om den særskilte komiteens enstemmige rapport innrømmet Faremo torsdag at det er avdekket flere forbedringspunkter, blant annet når det gjelder riksalarm og politiets rutiner for å be Forsvaret om bistand. Men dette gjøres det noe med.

– Politidirektøren har fått beskjed om å innføre et nytt system for riksalarm, og det skal være på plass innen 1. juni. Når det gjelder helikopter, er mye gjort, men en del gjenstår, sa justisministeren.

Hun presiserte at koordinering og samordning er helt sentralt, og regjeringen vil gå grundig inn i behovet for en ny overordnet instruks som skal dekke både den sivile og militære delen av beredskapen. Politiet skal bli mer bevisst på hva Forsvaret kan bistå med.

– Forslaget om en ekstern gjennomgang av PSTs ressurser vil bli avklart snart. En slik gjennomgang vil å så fall bli gjort innen utgangen av året, sa justisministeren.

Sammenfaller

Forsvarsministeren Espen Barth Eide (Ap) sa at mange av komiteens 14 forslag sammenfaller med det Forsvaret jobber med.

– Vi vil redegjøre mer konkret om utvidet sivil-militær samhandling i langtidsplanen for Forsvaret 2013-2016. Denne legges fram før påske. Det skal også legges fram et melding om samfunnssikkerhet, sa forsvarsministeren.

Han understreket at det allerede i dag er et utbredt samvirke mellom Forsvaret og det sivile samfunn, for eksempel innen transportoppdrag og innsats ved flom og naturkatastrofer. Men han understreket at Forsvaret og politiet har ulike samfunnsoppgaver og at ingen ønsker noen militarisering av den interne sikkerheten i Norge.

– Soldater skal ikke inn som politi. Her går det et prinsipielt skille. Men Forsvaret har utstyr og mannskaper som kan hjelpe innenfor bistandsinstruksen. Det kan være riktig og nødvendig med håndhevelsesbistand, men anmodningene skal alltid komme fra sivil myndighet og avgjøres av forsvarsministeren, understreket Barth Eide.

Ikke naive

Komiteens leder, KrFs Knut Arild Hareide, sa at hovedbudskap er at det trengs en forsterket, overordnet beredskapsplan som omfatter alle de innsatsområdene og etatene som var i sving 22. juli.

– Verden er ikke bare god. Vi har sett det ondes realitet. Terror kan til sjuende og sist kan bare bekjempes med holdninger. Men det er en rekke tiltak som kan settes i verk for å avverge at vi får et nytt 22. juli, sa komitélederen.

Den særskilte komiteen har samlet seg om en enstemmig innstilling med 14 konkrete forslag. Stikkord er blant annet raskere responstid, bedre samarbeid mellom politi og forsvar, permanent helikopterberedskap, sikring av viktige bygninger og bedre varslingsrutiner.

Anders Anundsen (Frp) understreket at politiet må be om assistanse fra Forsvaret mye raskere enn det ble gjort 22. juli.

– Det er bedre å spørre en gang for mye enn for lite. Norge hadde dessuten ikke et fungerende system for riksalarm. Her må ny teknologi tas i bruk. Politiets responstid og instruksen om inngripen i skarpe hendelser som pågår, må gjennomgås og endres i lys av 22. juli, sa Anundsen. (ANB-NTB)