Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Staten skal gi deg papiret på at du er gift. Så får det bli opp til paret om bryllupet skal suppleres med en seremoni ledet av en prest, en imam eller andre, sier stortingsrepresentant og Høyre-nestleder Bent Høie til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

I dag er det slik at ekteskap kan inngås borgerlig eller som en religiøs handling i et tros- eller livssynssamfunn som har vigselsrett.

– Les også: – Taper på flere fronter

Denne ordningen vil Bent Høie fjerne, og han håper å få Høyres landsmøte i mai med på en slik endring. Høie har allerede støtte fra Høyres livssynsutvalg.

Offentlig sak

– Vi mener at det juridiske ved inngåelse av ekteskap bør være en offentlig sak. Vi vil ha en sekulær stat, men ikke et sekulært samfunn, sier stortingsrepresentant Svein Harberg.

Han er medlem av Høyres livssynsutvalg, som enstemmig går inn for at det er staten som skal stå for den formelle inngåelsen av ekteskap.

– Les også: Slutt på håndskrevne kirkebøker

Både Harberg og Høie mener det er naturlig å gjennomføre denne ordningen når politikerne nå skal gå ett skritt videre i å gi statskirken større frihet og uavhengighet i forhold til den norske staten.

– Dette blir mer ryddig. I dag er det ulogisk at du kan inngå ekteskap i regi av et trossamfunn mens det er staten gjennom Fylkesmannen som innvilger eventuell skilsmisse, sier Harberg.

Uavhengighet

Høie viser til at den nye ekteskapsloven gir en juridisk kontrakt med mange rettigheter som regulerer forholdet mellom de som inngår ekteskap.

– Les også: Barnløse skilles oftere

– Det religiøse og åndelige hører fortsatt hjemme i kirke- og trossamfunn. Ved å overlate til den enkelte selv å velge eventuell velsignelse tydeliggjør vi enda klarere den norske kirkens uavhengighet i forhold til staten. Det blir samtidig viktigere å likebehandle alle trossamfunn. Den norske ordningen gir i dag imamer større makt og rolle enn de har i muslimske land, poengterer Høie.

– Vi vil ha en sekulær stat der religion ikke er statens anliggende, men statens politikk skal være sekularisme i samfunnet. Hvis vi ikke innfører det som politikk, så vil vi få et fattigere samfunn, sier Høie.

Religiøse symboler

– Det følger både av ytringsfriheten og religionsfriheten at den enkelte har rett til å gi uttrykk for sitt livssyn i det offentlige rom, også ved bruk av religiøse symboler som for eksempel klesdrakt, heter det i forslaget fra Høyre-utvalget. På den annen side sier utvalget nei til bruk av religiøse symboler og hodeplagg i offentlige yrker som krever bruk av uniform. Det gjelder forsvar, politi og rettsvesen.

Utvalget mener at staten skal avstå fra alle forsøk på ideologisk styring eller påvirkning av virksomheten i tros- og livssynssamfunn.

– Her er det staket ut en retning som jeg håper Høyres landsmøte vil slutte opp om, sier Høie. (ANB)