Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Markeringene i anledning årets kvinnedag får meg til å slå fast at det går svært sakte når det gjelder likelønn, sier Unio-leder Anders Folkestad til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Det er status quo, og framgangen er minimal, legger han til.

– Les også: – Mer til offentlig ansatte

Han erkjenner at det ligger dype strukturelle forhold bak, blant annet med et svært kjønnsdelt arbeidsmarked.

Skrustikke

– Men så lenge et av de fremste kjennetegnene på en ansvarlig politiker er å si at offentlig sektor ikke kan være lønnsledende, så kommer likelønn i en skrustikke, mener Folkestad.

Et av Unios viktigste kampspørsmål også under årets lønnsoppgjør, er økt likelønn for utdanningsgruppene i offentlig sektor, for eksempel sykepleierne.

– Les også: Krever løft for lavtlønte

– Det er her gapet er størst, og det er her det vil monne mest i likelønnskampen. Men her må både rammene for oppgjøret være større og de interne prioriteringene komme på plass. Vi kan ikke ha vikeplikt for likelønn i oppgjør etter oppgjør, slår Folkestad fast.

– Monnet ikke

– Men hele overskriften for forrige hovedoppgjør i 2010 var jo «likelønn», var det bare ord?

– Det monnet ikke. Selv i det såkalte likelønnsoppgjøret fikk vi blankt nei på en likelønnspott, som også var et av de viktigste forslagene fra likelønnskommisjonen. Politisk har det ikke vært rom for reell likelønn, sier Folkestad.

– Les også: Refser griske ledere

Han kritiserer gjerne politikerne i likelønnskampen, men vil nødig henge problemene på LO, som med sine lavtlønnskrav ofte har vært i konflikt med kravene fra Unios utdanningsgrupper.

– Det ligger sterke økonomiske og kjønnsmessige tradisjoner bak dagens situasjon, både når det gjelder industriens stilling og at mannen er den som skal forsørge, konstaterer Unio-lederen.

– Rar logikk

Folkestad erkjenner at de mange som forsvarer frontfagsmodellen, at den konkurranseutsatte industrien i de såkalte frontfagene setter hovedrammene for oppgjøret, har et poeng.

– Men samtidig er det en rar logikk i at frontfaget har sørget for en lønnsvekst på 60 prosent mer enn konkurrentlandene. Og medisinen skal altså fortsatt være den samme, spør han seg.

– Les også: Har tiltakene klare

Gjennom frontfagsmodellen har det vært en rimelig lik lønnsutvikling for store grupper av lønnstakere, men Folkestad slår fast at modellen svikter.

– Den virker ikke i et likelønnsperspektiv, og den virker ikke for utdannings- og kompetansegruppene. Når vi vet at kvinner er i stadig større flertall blant dem med lengre utdanning, så er vi inne i en skikkelig vond sirkel, mener Folkestad.

Frontfaget til irritasjon

Unio-lederen irriterer seg også over at industrien alltid sprenger rammene for det man ble enige om i utgangspunktet, etter at funksjonærenes tillegg og de lokale oppgjørene er tatt med.

– Det gir en ubalanse, og hele denne pakken må med når man snakker om frontfaget, krever han.

Folkestad etterlyser en politisk erkjennelse om at kvinnene i offentlig sektor må løftes noe mer enn industrien, og da også over tid.

Han mener at et politisk signal via en likelønnspott på tre milliarder kroner, vil være både viktig, fornuftig og moderat. Tidligere har han uttalt at han vil ha et oppgjør for sine medlemmer oppe på firetallet i prosent.

– Skal vi gjøre noe med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, er det lønn vi må se på. Ikke er det skadelig for industrien heller, avrunder Unio-leder Anders Folkestad. (ANB)